Norsk motepresse forsvarer retusjering
Det nye magasinet Verily ønsker å bane vei for uretusjerte moteblader, men norske motemagasiner har ikke planer om å følge etter.
Av MARTINE HAUG NYSETHER og SONIA HUANCA VOLD
De fleste mote- og livsstilsmagasiner er flittige brukere av bilderetusjeringsprogrammer, og i sommer gikk flere modeller ut og kritiserte bransjens bruk av retusjerte bilder.
Nå ønsker det amerikanske mote- og livsstilsmagasinet Verily å endre holdningene i bransjen. Magasinet, som er rettet mot kvinner i alderen 18 til 35, nekter å trykker bilder hvor modeller og intervjuobjekters ansikt og kropp er retusjert. De mener retusjerte bilder bidrar til at kvinnene får et dårligere selvbilde, skriver Huffington Post.
Redaksjonssjef i Det Nye, Madeleine Strand, utelukker at det norske motebladet kommer til å følge etter Verily Magazine, men understreker at behandling av bilder er et viktig tema for redaksjonen.
- Bildebehandling er et tema vi diskuterer hver eneste dag. Vi prøver å retusjere så lite som mulig fordi vi ønsker at leseren skal ha tillitt til Det Nye og det gjelder også bildene våre. Derfor opplyser vi i hver utgave av Det Nye at bildene kan være behandlet.
Redaksjonssjefen forteller at redaksjonen vurderer fra sak til sak hvor mye hvert enkelt bilde skal retusjeres.
- Vi har ikke lyst til å sette en hovedregel om at vi ikke skal behandle bildene våre. Vi er opptatt av at bildene skal være så fine som mulig, og det er mye man kan gjøre i Photoshop som er innenfor den journalistiske etikken.
Tidligere i år reagerte den svenske bloggdronningen Isabella «Blondinbella» Löwengrip på retusjeringen Det Nye gjorde, etter at hun hadde stilt opp som covermodell for bladet. Da bloggeren ble fotografert for magasinet hadde hun på seg svarte jeans. På coveret var buksene blitt blå.
- Det ble mye diskusjon innad i redaksjonen etter Isabella-saken, og vi kom fram til at det å bytte farge på en bukse er noe vi ikke har lyst til å gjøre en gang til. Vi lærte mye av den prosessen, som i utgangspunktet var veldig uskyldig, sier Strand.
Mindre glossy
Det norske selskapet Postproduksjon tilbyr teknisk tilrettelegging av bilder som skal brukes både kommersielt og redaksjonelt. Bildebehandler André Severin Johansen forteller at han har merket en endring i retusjeringstrendene de siste årene.
- Det er mindre glossy nå enn tidligere. Målet vårt er at man ikke skal tenke over at bildet er retusjert. Det optimale er å dempe det man eventuelt ønske å skjule, ikke fjerne noe helt. Dessverre er det fortsatt kunder som ønsker at overarmer skal slankes og at rumper skal forminskes, men vi prøver å argumentere for at slike endringer ikke er nødvendig, forteller han.
Ville norske motemagasiner sett veldig annerledes ut om de droppet retusjeringen?
- Ja, spesielt forsidene. Nå har mange av dem en litt «plastisk» retusj, og de har en veldig lik og kommersiell look. Et magasin uten retusj ville fremhevet arbeidet både foran og bak kamera. Det ville bragt inn et element av risiko og dermed personlighet. Kanskje er det akkurat den utfordringen vi trenger når alle er blitt så flinke og like, sier Johansen.
Gjør modellene tykkere
Redaktør i Elle, Signy Fardal, sier det er uaktuelt for motemagasinet å slutte å retusjere bilder.
- Jeg kan si med en gang at vi ikke har noen planer om å slutte å bruke Photoshop, selv om dette magasinet har funnet ut at de vil gjøre det, sier Fardal til minMote og legger til:
- Når vi er en del av den bransjen vi er i, uansett om vi skriver om mat eller mote, handler mye om retusjeringen om det rent tekniske. Vi har lyst til å gjengi et objekt så godt som mulig, og derfor er vi til en viss grad nødt til å bruke retusj på bilder.
Ifølge Fardal gjøres mye av bildebehandlingen på grunn av papirkvaliteten, fordi bladet ønsker at bildene skal se så bra ut som overhodet mulig.
- I utgangspunktet tar man det for gitt at moteblader gjør modeller tynnere enn de er, men vi har ofte gjort de tykkere enn de er. I den grad vi behandler bildene i etterkant forandrer vi de ikke, men forskjønner og forbedrer. Modeller er i utgangspunktet pene, men er det noe vi endrer på så er det ofte at de er for tynne, forteller Fardal.
- Manipulerte bilder skal merkes
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, er soleklar på at manipulerte bilder ikke hører hjemme i journalistikken, så lenge bildet ikke er ment som en illustrasjon.
- Jeg antar at redaktørene klar over hvilke regler som gjelder for behandling av bilder, og at vi skal verne om det journalistiske bildets troverdighet. Magasinene har lov til å manipulere et bilde som en illustrasjon, men da skal det tydelig merkes at bildet er behandlet, sier Stavrum til minMote.
Generalsekretæren mener det er forskjell på å bruke Photoshop til en naturlig bearbeiding av bildet som å gjøre det lysere og det å endre motivet. Stavrum mener det tydelig kommer frem i pressens etiske regelverk, Vær Varsom-plakaten, hva som er tillatt og ikke:
4.11. Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falskt inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje.
- Vi har ikke hatt mange slike saker oppe til behandling, og derfor har mitt inntrykk vært at dette ikke er et stort problem i motepressen. Samtidig er det umulig å oppdage hvis manipulerte bilder ikke merkes. Uansett om hensikten med manipuleringen er god, er det ikke lov.
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
Presseekspert mener magasinene bør klages inn
ELLE-sjefen: – Nesten alle bilder er retusjerte
ELLE får kritikk for sponset helsereportasje
Victoria’s Secret-modell får dårlig samvittighet: - Jeg ser ikke ut som på bildene
Klager Costume inn for PFU
Presseekspert om Costume-fellelsen: - Et sviende nederlag
