Nyheter

Er det grønnere å leie enn å eie klær?

GRØNT ALTERNATIV? Ifølge en ny studie bør du tenke deg om to ganger før du leier klær, av miljøhensyn.

Det kommer an på, ifølge en ny studie.

  • Åsa H. Aaberge
Publisert:

En studie hevder at å leie klær, kan være mer utfordrende for planeten enn å kjøpe, bruke og resirkulere dem.

Studien, som nylig ble publisert i den finske vitenskapsjournalen Environmental Research Letters, har sett på miljøpåvirkningen av fem ulike metoder å konsumere klær.

Resultatet viser at av de fem metodene, kan det å ha leie ha høyest påvirkning på miljøet.

Hvorfor? På grunn av faktorer som frakt, innpakning og rens, hevder studien.

Utleie av klær har de senere årene blitt stadig mer utbredt. I Norge med aktører som Fjong, på verdensbasis med tilsvarende nettportaler og abonnementstjenester, som amerikanske Rent the Runway. Store merkevarer har også egne utleieportaler, som Ralph Lauren sin nysatsning The Lauren Look.

Britiske The Guardian omtaler utleie som en raskt voksende sektor, som har blitt fremmet som en løsning på motebransjens klimautfordringer.

Men er det løsningen?

The Guardian påpeker i sin artikkel på at i lys av studien, må definisjonen, og måten, vi leier plagg på endres.

– Å leie bør ikke være noe man gjør hele tiden, men ved spesielle tilfeller, når behovet oppstår, som ball eller bryllup, sier Dana Thomas, forfatter av boken «Fashionpolis: The Price of Fast Fashion and the Future of Clothes», til avisen.

Hva gjør utleietjenestene selv for å være mer bærekraftige? Er det forskjell på hvem som leier ut og måten vi som forbruker leier på?

Vi spurte norske utleieaktører.

– Ikke lei alt

Sigrun Syverud står bak Fjong, som per nå er en av de største klesutleie-tjenestene i Norge. Hun forteller at det er miljøvennlig å leie.

Men ikke alt.

– En gigantisk utfordring er at kun ti – tyve prosent av plagg som eies av privatpersoner brukes hyppig. Mellom 1/3 og 50 prosent brukes svært sjelden eller aldri. Og hele 30 prosent av produserte plagg når aldri en gang sluttkunde, forteller Syverud, og fortsetter:

– Dersom man kjøper et plagg, bruker det til det er helt utslitt, og plagget repareres underveis, for så å sende det til tekstilgjenvinning til slutt – er det bedre å eie enn å leie.

Problemet, sier Syverud, er at det kun er en lav prosentandel av produserte plagg som brukes så mye at det ovennevnte eksempelet er reelt.

Det er derfor best å eie plagg man bruker «hele tiden» – som jeans, treningstøy, undertøy og andre basisplagg, mener Syverud.

Syverud støtter Thomas sin påstand: Det er de klærne vi bruker sjelden, vi helst bør leie.

Sigrun Syverud er gründer av klesutleie-tjenesten Fjong.

Fjong leier ut alt fra luksusvesker til vakre selskapskjoler. Det meste av det de leier ut, er plagg som allerede er produsert, men ikke har blitt solgt i butikk – såkalt «overstock». Kunder kan tegne leieabonnement, og leie et utvalg plagg i måneden.

– Sammen redder vi allerede produserte plagg fra å støve ned på et lager, og bidrar heller ikke til ny produksjon, sier Syverud.

Ifølge gründeren leies Fjong sine plagg ut rundt 30–40 ganger. Deretter selges plaggene brukt gjennom Fjong sine nettsider. Det som er så ødelagt eller slitt at det ikke kan selges, redesignes eller sendes til tekstilgjenvinning.

MOTE

MinMote tester: Fjong

– Viktigste drivkraften

I den nevnte undersøkelsen ble forpakning, frakt og rens nevnt som utfordringer ved utleie. Å bidra til et lavere klimatrykk på disse områdene er noe Fjong jobber med kontinuerlig, ifølge Syverud.

– Bærekraft er den viktigste drivkraften for oss. Vi startet Fjong fordi vi ville gjøre det enklere å ha på seg mer miljøvennlige klær – rett og slett, sier Syverud.

Hun forteller at Fjong samarbeider med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, for å sørge for at de hele tiden kan utvikle seg for å bli så grønne som mulig.

Syverud og kollegaene i Fjong tror leiekonsepter i fremtiden vil bli mer vanlig, særlig for plagg som ikke er basisplagg.

Gründeren påpeker at problematikken rundt klimautslipp for klær og frakt, er størst når et plagg produseres og fraktes til konsumerlandet.

Om plagg brukes lenger og vi deler på dem, vil det bli mindre etterspørsel etter, og mindre produksjon av, nye plagg, og følgelig kan utslipp og ressursbruk i klesindustrien gå ned, påpeker Syverud.

– Kjoler er plaggkategorien som oftest blir hengende etter kun én eller svært få gangers bruk. Så det samme gjelder her: Plagg man bruker ofte bør man eie. Plagg man ikke bruker hver dag året rundt bør man leie.

Fjong et utleieselskap i vekstfasen, og Syverud tror det er forskjeller på dem versus når store merker tilbyr utleie.

– Det er kjempebra at flere aktører tilbyr leie. Det viser at dette virkelig er fremtiden. Men det er ekstremt viktig at fordelene med leie ikke forsvinner i verdikjeden, slik rapporten viser at kan skje dersom klesleie ikke gjøres riktig, sier hun og konkretiserer:

– Jeg vil tro at man kan være mer sikker på at utleie er bærekraftig når det er aktører som spesialiserer seg på bærekraftig leie, sammenlignet med at andre aktører driver med leie på siden. Vi har erfart at klesmerker som prøver leie på siden, sliter med logistikken og ikke har samme muligheter til å sørge for bærekraft i alle ledd.

Må redefineres

Moteteoretiker Pia Henriksen tror at det er vanskelig å finne et konsummønster som er fritt for konsekvenser, når det kommer til klær.

– Men dette er ett alternativ, som absolutt er et bra et, og ikke så nytt heller – å leie til spesielle anledninger, som smoking for eksempel, er ganske innøvd, sier Henriksen og fortsetter:
– Men jeg lurer på om man bør stille spørsmålet, hva er målet med å leie? Skal man ha tilgang på alle klær til enhver tid, eller skal man spørre – hvilke klær vil jeg ha og hva kan de gjøre for meg?

Pia Henriksen

Henriksen stiller seg skeptisk til å leie trend-plagg, en problematikk som den nevnte rapporten også fremhever.

– Skal man ha tilgang på alle klær til enhver tid, for å kunne kaste seg på og tilpasse seg alle trender, blir det som saken sier helt vanvittig mye rens og transport, og den hurtige bruk og kast mentaliteten er egentlig bare satt i system, hvor noen selvsagt har som intensjon å tjene penger.

– Så ja, jeg tror absolutt at det bør redefineres det faktum at det å leie utelukkende har blitt fremmet som et mer miljøvennlig alternativ enn å eie. Klær blir ikke per definisjon bærekraftig av å leies.

Henriksen sier hun tror utleie kommer til å bli mer populært når løsningene blir flere og mer tilgjengelige.

Hovedproblemet som bør løses, mener hun, er forholdet vi har til hvor hurtig klær og trender produseres og konsumeres.

– Vi er hele tiden forberedt på en hurtig dreining mot en ny trend, og klarer ikke å konsumere og fordøye i samme tempo som vi produserer, og å opprettholde det systemet er ikke bærekraftig, om klærne så er eid eller leid.

Fokus på gjenbruk

I likhet med Fjong driver ReLi utleie i Norge – også med bærekraft i fokus.

– Våre viktigste kamper når det kommer til bærekraft er overproduksjon og overforbruk, noe vi mener går hånd i hånd. Hvis alle hadde kjøpt litt mindre nytt hadde også aktørene produsert mindre. Det er derfor våre verdier er å redusere nye kjøp og gjenbruke plagg, sier medgründer Rebecca Sjølie.

I sitt inventar har ReLi til forskjell fra Fjong, i hovedsak allerede brukte plagg. Øvrige plagg, kommer fra det de vurderer som mer bærekraftige bedrifter.

– Vi som en mindre aktør velger å ikke basere vårt inventar på klær fra blant annet store aktører sitt overskuddslager, etter som det er direkte resultat av overproduksjon, sier Sjølie.

ReLi ønsker å fokusere på gjenbruk, og å samarbeide med designere og merker som har en mer bærekraftig forretningsmodell.

ReLi

Utleie av klær er med på å sette lys på utfordringer med klesindustrien og ansvaret til oss som forbrukere, mener Sjølie.

ReLi setter bærekraft og løsninger som kan gi plagg bedre og lengre liv høyt. De bruker FN sine bærekraftsmål som rettesnor for en grønnere forretningsmodell.

De pakker plagg i resirkulerbar emballasje, bruker HeltHjem til å frakte plagg over lengre distanser, og leverer lokalt med el-bil.

Plagg vaskes enten for hånd, eller med det Sjølie omtaler som et mer ømfintlig vaskeprogram med biologisk nedbrytbar såpe.

NYHETER

Hva skjer med plaggene vi leverer til gjenbruk?

Sjølie stiller seg positiv til påstanden om at det er bedre å leie plagg til spesielle anledninger – såfremt man er flink til å bruke det man alt har.

– Problemet er at det er utfordrende for de fleste til å gjøre dette hvor mange ønsker å endre sin garderobe jevnlig. Når dette er tilfellet er det et bedre alternativ å leie, enn å kjøpe nytt.

Den mørke siden av klesutleie er om kunden samtidig som den leier, kjøper like mye nye plagg. Dette håper Sjølie at ReLi kan bidra til å forhindre.

Den ovennevnte studien ser på baseplagg som jeans man bruker 200 ganger, her mener ReLi de skiller seg fra studien, fordi de fokuserer på plagg til sjeldnere anledninger enn hverdagsplagg som jeans.

Sjølie sier at de ønsker å erstatte kjøp av plagg som ofte blir hengende i skapet, donert, kastet, brukt sjeldent eller aldri. Ved å leie, kan man unngå å måtte kvitte seg med store mengder plagg i året, påpeker Sjølie.

– Hvis alle brukte alle plaggene sine 200 ganger hver hadde ikke behovet for leie vært like nødvendig – men det er ikke tilfellet. I dag kjøper vi dobbelt så mye som for 30 år siden, til samme pris (!), sier hun og legger til at det også produseres dobbelt så mye klær nå, mens vi bruker de mye sjeldnere.

Konklusjonen fra utleieaktørene er klar: det kan være mer bærekraftig å leie enn å eie, om det gjøres riktig.

Publisert:

Finn mer innhold om:

  1. Klær
  2. Bærekraft

Relaterte artikler

KLÆR

Norsk strikkegigant: – Maskinen spytter ut genseren ferdig med ermer

NYHETER

Prada-visning tar av i sosiale medier

NYHETER

Trendy nå: elektrisk blå

NYHETER

Fashion Awards: Lille-Beckham og Mia Regan imponerte på rød løper

NYHETER

Bærekrafts­profilenes 10 bud før Black Friday

KLÆR

Slik tar du vare på ullplaggene dine

TILBEHØR

Hva er greia med Moon Boots?