Fosen-aksjonen i Oslo: Derfor bruker de kofta på vranga

SKJULT BUDSKAP: Her har Emilie Biti (22) (t.v) og studievenninnen Oda Andersen (20) vrengt koftene sine med sømmene ut under demonstrasjonen mot vindmøllene på Fosen, i Oslo sentrum. Thea Roll Rakeng/MinMote

– Det er en gammel samisk tradisjon at når man er imot noe, så vrenger man kofta for å vise motstand, forklarer aktivist Emilie Biti (22).

Publisert:

Oppdatert 1. mars

Torsdag 23. februar tok aktivister seg inn i Olje- og energidepartementet i Oslo sentrum for å demonstrere mot at vindturbinene på Fosen ikke er revet, selv om Høyesterett har slått fast at de bryter samiske rettigheter.

Blant de som har deltatt på demonstrasjonen er Ella Marie Hætta Isaksen og Greta Thunberg. De siste dagene har aksjonistene sperret inngangene til Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet. Onsdag ble også inngangen til Klima- og miljødepartementet og Næringsdepartementet blokkert.

Emilie Biti (22) og studievenninnen Oda Andersen (20) har tatt seg fri fra samiske studier på Universitetet i Tromsø for å demonstrere i Oslo.

– Det er helt bevisst. Alle aktivistene som har på seg kofte har den feil vei, forklarer Andersen til MinMote.

– Det er en gammel samisk tradisjon at når man er imot noe, så vrenger man kofta for å vise motstand. Vi er et veldig fredelig folk som demonstrerer på fredelige måter. Så dette er en måte å vise protest på, sier Biti som er nestleder i Noereh (Samisk Ungdomsorganisasjon, journ. anm.).

– Jeg gikk inn i demonstrasjonen uten kofte, og ble båret ut med

Slektningene Márjá Karlsen (24) og Ida Helene Benonisen (24) sitter på reinsdyrskinn med koftene sine på vranga utenfor Olje- og energidepartementet og syr.

– Vi er veldig stolte av koftene våre, og å vrenge dem er ikke noe vi tar lett på, sier Karlsen.

Karlsen holder på å ferdigstille et stykke av Benonisen sin aller første kofte for hånd samtidig som de demonstrerer.

– Jeg gikk inn i demonstrasjonen uten kofte, og ble båret ut med. Første gang jeg tok den på var det på vranga. Det er trist å tenke på, sier Benonisen.

– Først så stjal jeg strøm fra en kontakt i veggen hos Olje- og energidepartementet siden de stjeler landet vårt, men det ble oppdaget etter hvert. Siden da har jeg sydd for hånd og på en sveivemaskin som er over 100 år gammel som jeg har med meg hit, forteller Karlsen.

Karlsen forteller at kofta betyr alt for henne, uansett om den er på rettsiden eller på vranga.

– Dette plagget betyr absolutt alt for meg. Det er hele min identitet og alle våre formødre sin. Den viser hvem jeg er – kjønn, sivilstatus og hvor jeg kommer ifra.

– Vi satt på hver vår side av glasset her og gråt mens Marja sydde. Jeg på innsiden og hun på utsiden. Hun smuglet den inn til meg via en journalist, og så fikk jeg hjelp til å ta den på, forklarer Benonisen.

– Da jeg tok den på meg fikk jeg en følelse av å komme hjem. Kofta viser tydelig at jeg er samisk, og det er ekstra sterk å ta den på seg for første gang når vi står midt i en kamp for våre rettigheter. Jeg opplever hele tiden å bli fornorsket, og det vil jeg ikke bli.

Viser motstand

Therese Olsen (21) og Elle Risten Appfjell Eira (21) har vært med å demonstrere siden det satte i gang.

– Det handler mye om fremtiden til Sápmi og samene. Når regjeringen kan sitte her med en sånn høyesterettsdom, og bruke så lang tid til å gjøre noe, så mister man tillit til dem og tilliten til at de tar vare på vår kultur.

21-åringen forteller at å bruke kofta feil vei er ikke noe hun gjør for gøy.

– Vi gjør ikke dette fordi det er gøy, eller at vi vil oppnå noe spesielt for oss selv. Det er viktig at vi viser motstand på de måtene vi er vant til å gjøre det på i Sápmi.

– Det samiske folket har jo vært et «non verbal»-folk, så dette er den beste måten å vise uenighet på. Det er virkelig passende å bruke den på denne måten.

– Jeg er reindriftssame selv, og har slektninger i Jillen-Njaarke og besteforeldre i Voengelh-Njaarke, så alt dette er veldig nært.