Kronikk: Upopulær mening – jeg hater å være gravid

28-åringen er takknemlig for at kroppen hennes har snart kommet seg gjennom fire graviditeter og fødsler, men synes likevel det må være lov å ytre sin mening. Privat

De gangene jeg har åpnet opp om at jeg ikke digger å være gravid får jeg alltid høre at jeg skal være takknemlig for at jeg har muligheten, skriver moteprofilen Nikoline Anundsen (28) som venter sitt fjerde barn.

Nikoline Anundsen

Publisert:

Oppdatert 5. januar

I løpet av november 2022 har 3543 barn blitt født. Det er det laveste tallet så langt fra fjoråret.

En som ikke føler hun har spesielt skyld i det er moteprofil og ernæringsveileder Nikoline Anundsen.

– Jeg føler ingen skyld eller dårlig samvittighet her, ler hun og fortsetter:

– Da jeg så nyttårstalen til daværende statsminister Erna Solberg i 2019 hvor hun etterlyste at kvinner fikk flere barn, tenkte jeg bare: Den er grei, det skal jeg fikse. Og nå venter vi nummer fire. Det må samtidig være lov å si at man ikke liker å være gravid.

Onsdag kveld la Anundsen ut et innlegg på Instagram hvor hun er åpen om at hun ikke liker å være gravid, og hvorfor det føles tabubelagt å si.

Innlegget er likt av nesten 6000, og har over 100 kommentarer med støtteerklæringer fra andre mødre.

De fleste har kanskje fått med seg at jeg ikke er så fan av å være gravid, tro det eller ei.

En graviditet romantiseres ofte, og spesielt på sosiale medier. Det er voksende mager, forelskede par som gleder seg, vordende mødre som poserer i søte antrekk.

Samtidig har jeg prøvd å fortelle at jeg ikke bare syns dette er en dans på roser, men her skal man trå forsiktig har jeg merket.

Graviditet er et sårt tema, og de gangene jeg har åpnet opp om at jeg ikke digger å være gravid får jeg alltid høre at jeg skal være takknemlig for at jeg har muligheten.

For samtidig som det henger en gjeng med voksende mager over doskålen på grunn av kvalme, sitter en annen gjeng på doskålen med negativ graviditetstest i hånden for ente gang.

Noen har også kanskje fått beskjed om at det ikke er noe poeng å ta en test, da muligheten ikke er der.

Likevel mener jeg det må være lov å fortelle fra min side. Nå har jeg jo vært gravid flere år de siste årene og selv om alle graviditetene har vært ulike gir de meg alle en følelse av klaustrofobi.

Det er kanskje en upopulær mening og litt vel krast å si, men jeg hater å være gravid.

Det er noen på innsiden konstant, og jeg har kjent på behovet for å bare få noen timer fri fra spark, bevegelse i magen, alle symptomer og få muligheten til å slenge seg på senga med magen først og sove en hel natt.

Formen ellers har også blitt dårligere og dårligere for hver graviditet og denne siste har vært heavy!

For å ikke snakke om hormonene. Jeg blir så påvirket og føler meg som et aspeløv som bare vil gråte av alt fra kufødsel på Farmen, feil middag, parkeringsvakter, og at jeg ikke klarer å nyte det hele, for det gir dårlig samvittighet at jeg ikke nyter alle aspektene ved graviditet.

Og jeg er stolt over å ha en kropp som snart har båret fram snart fire barn på relativt kort tid og født- og ammet tre barn.

Så her er en liten recap av de mindre oppstilte og mer ekte bildene fra høsten som gått som har vært full av brekninger, en altfor sensitiv nese, hodepine, trøtthet, kvalme, og ikke minst takknemlighet og kjærlighet: