Slik takler du klespresset ved skolestart
Ungdomsskoleelevene Lea Berggren Hagberg (15), Andreas Urne (15) og Kristine Hammervold Aars (14) mener man kan kjøpe seg status med dyre merkeklær. Samtidig advarer ekspertene om at større krav om de «riktige» klærne kan føre til dårlig selvbilde, usunne holdninger og svekket læring.
Av MONA BYRKJEDAL og SIRI EGGEN
Presset på hvilke sko, vesker og jakker barn og unge skal ha på seg, er betydelig større i dag, enn for få år siden.
Det mener barnepsykolog og professor i barn og unges psykiske helse, Willy-Tore Mørch.
– Det har skjedd en kraftig utvikling i press om moteklær. Motebransjen kryper nedover i alder, og designer klær som gjør at barn ser ut som voksne. Til og med barn i barnehagealder løper rundt i seksualiserte klær, sier han.
Agent Manager for Mulberry og Gucci, Stine Folland, forteller dessuten at kundegruppen deres er gutter og jenter i alle aldere.
- Vi har kunder ned i 16-årsalderen, som blant annet er på utkikk etter skolesekk, sier hun.
Moteuke for barn
minMote-leder Sonia Huanca Vold viser også til at motebransjen retter seg mot en stadig yngre målgruppe.
– Det finnes en egen moteuke for barn, motemagasiner som kun viser barnemote og flere av de store motehusene lager nå barnekolleksjoner.
– Dette appellerer nok til mange moteinteresserte foreldre som dessverre drar barna sine inn i et voksenunivers, sier hun.
Huanca Vold mener sosiale medier er med på å forsterke motepresset ytterligere, spesielt blant tenåringer.
– Her kan man vise frem det man har og regelrett måle popularitet i antall tilhengere.
Bekymret
Mørch er svært kritisk til utviklingen:
– Jeg er bekymret. Barn snapper opp alt, og vil gjerne ha klær som er moderne og som alle andre har. Dette må foreldre stå imot, oppfordrer han.
Mørch mener at den største utfordringen er barn og unges holdninger.
– Barna risikerer å få usunne holdninger til seg selv og livet. Det er usunt for barn å være mer opptatt av hvordan de ser ut, enn hvordan de og andre rundt dem har det, sier Mørch, som mener foreldre bør kjøpe funksjonelle klær, ikke moteklær.
Et opplevd press er ikke bare stort blant barn og unge, men også blant foreldrene, ifølge Mari Rysst, forskningsleder på Statens institutt for forbruksforskning.
– Det er svært vanskelig for én forelder å gå mot strømmen alene. I frykt for at akkurat deres barn skal bli holdt utenfor, strekker foreldre seg ofte svært langt, sier Rysst, som har forsket på kropps- og klespress blant småjenter.
Mørch påpeker at presset blir verre, desto eldre barna blir:
– De blir mer sårbare for å skille seg ut, og i verste fall kan man risikere at de blir utestengt eller mobbet, sier Mørch.
Verst på skolen
Professor i pedagogisk psykologi Sigrun Ertesvåg, ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, viser til at skolen er hovedarenaen for denne typen press.
– I ungdomsskolealder er det vennene som er det viktigste, og hva de mener vil også ha innflytelse på hvordan de unge ser på deg selv. Det kan påvirke både selvbilde og læringen i negativ retning, sier Ertesvåg.
– Blant foreldre og skole bør dette derfor være et tema på lik linje med lekser og innetider, understreker hun.
Også barnepsykolog Magne Raundalen mener det er viktig for foreldre å ha en god dialog med skolen.
– Foreldrenes engasjement betyr langt mer enn tidligere for at barna skal lykkes i skolen. Derfor er det viktig at familien bygger bro til skolen, og utfordrer skolen til å bygge bro tilbake.
– Merkeklær er status
Ungdomsskoleelevene Lea Berggren Hagberg (15), Andreas Urne (15) og Kristine Hammervold Aars (14) er enige om at klespresset er betydelig i skolegården.
– Du kan kle deg i hva du vil på skolen, men det er mer status hvis du har merkeklær! mener de.
De mener likevel det ikke handler om hvordan du kler deg, men om hvordan du ter deg.
– Her vet alle hvem alle er, og da blir det mer fokus på personene bak klærne, sier Lea.
De forteller om elever med vesker til flere tusen kroner, men mener selv at presset er størst om vinteren. Da er det nemlig dyre dunjakker som gjelder.
– Det er alltid noen som snakker om klesstilen til andre, men jeg vet ikke om noen som blir mobbet. Det er nok heller fravær av positive kommentarer, sier Andreas.
De tre ungdommene er heller ikke spesielt opptatt av hva bloggere på deres egen alder skriver om klær og mote.
– Jeg tror de fleste her bryr seg mer om hva vennene synes, sier Kristine.
– Foreldre har stor makt
Ofte er det foreldre som betaler for barnas klær, og det er ofte de som kjøper fancy merkeklær – gjerne på ferier og reiser, ifølge sosiallærer Anne-Marie Christophersen ved Borgen ungdomsskole.
– På den måten har de stor makt over barnas klesstil, spesielt blant de yngste. Men vi vet også at en del ungdom bruker mye penger på klær, sier hun.
Lærerne på skolen opplever imidlertid at det er svært lite press rundt hva man har på seg, ifølge sosiallæreren.
– Inntrykket er at ungdommen her respekterer hverandre uavhengig av klesplagg, sier hun.
Råd til foreldre:
- Snakk med andre foreldre. Vær bevisst på at det er et viktig tema.
- Ta det gjerne opp på foreldremøter, hvor alle foreldrene, samt lærere er samlet.
- Målet bør ikke være å liste opp klær som er «forbudt», men å diskutere hvor grensene bør gå.
- Snakk med barna. Lytt til dem, og finn ut hvordan de selv opplever det.
- Skap gode holdninger. Fokuser på at man skal respektere hverandre, uavhengig av det ytre.
- Inngå avtaler om innkjøp av klær med barna. Etter hvert bør barna bidra selv, enten gjennom lommepenger eller tjenester hjemme.
Kilde: Professor i pedagogisk psykologi Sigrun Ertesvåg, barnepsykolog Magne Raundalen og barnepsykolog Willy-Tore Mørch.
