Langer ut mot norske kvinneblader - angriper «ideløse» moteredaktører
Norske moteblader er blottet for nye ideer og
gjentar seg selv i det uendelige. – Slik er moteverdenen, svarer ELLE-sjef Signy Fardal.
Forrige uke fikk norske motemagasiner krass kritikk fra bloggere og presseetikk-eksperter for å takke ja til gratis «smøreturer». Nå langer frilansskribent Hanna Stoltenberg (23) ut mot det hun mener er ekstremt forutsigbare motemagasiner i en kronikk på nettsidene til Natt og Dag.
Stoltenberg mener magasinene skriver om de samme trendene, anbefaler de samme produktene og kommer med de samme tipsene år etter år.
Totalt lister Stoltenberg opp 10 punkter hunmener du alltid vil finne i et norsk moteblad, etter å selv ha gitt igjennom en rekke magasiner fra fem år tilbake, deriblant:
**«Ordene minimalistisk, feminin, råere preg og mer rocka uttrykk vil alltid forekomme. Hver gang skinn er inn (dvs. hver høst) vil redaksjonen anbefale å bruke det til høstens sarte bluser.»
** «Spørsmålet ”Hva er det beste med…?” vil alltid komme i kombinasjon med å være modell/bo i New York (svaret er all reisingen/alle mulighetene). Deres beste shoppingtips er alltid: “Kjøp gode basisplagg som holder lenge, kombiner med iøynefallende vesker og sko”. Ingen anbefaler å investere i flyktige trender».
** «Jenny Skavlan vil være på forsiden i hvert fall tre ganger i løpet av året. Dette pleide å være Pia Tjelta».
** «Vanessa Rudjord vil alltid være på jakt etter de eller den perfekte skinnjakken/blondekjolen//lille sorte/pumpsene. Hun vil alltid finne det i Paris eller på eBay».
- Jeg satt meg rett og slett ned hjemme og fant fram en haug med gamle blader. Da oppdaget jeg at de som var fem år gamle i bunn og grunn inneholdt det samme som det de gjør i dag, forklarer Stoltenberg til minMote.
Stoltenberg understreker at hun selv er blant dem som kjøper magasinene hun harselerer med månedlig. Hun etterlyser en mer innovativ og nytenkende magasinbransje.
- Norge er et lite land, så motesjargongen blir sikkert ende tydeligere i de motemagasinene vi har. Men det blir veldig mye likt, så jeg skulle ønske noen kunne tenke litt annerledes en gang iblant, sier Stoltenberg til minMote.
Hun har blant annet nevnt ELLE-redaktør Signy Fardal i kronikken:
«Forsiden vil alltid minne deg på hvilken årstid det er, gjerne ved bruk av alliterasjon, f.eks. «vintervakker» «sexy sommermote», «vakre vårlooks». I desember er årstiden byttet ut med ordet «fest» («party» hvis Signy Fardal føler seg sprek).», skriver hun.
Fardal mener kronikken er tatt på kornet.
- Jeg synes faktisk den er kjempemorsom. Skribenten er god, og jeg ble egentlig veldig nysgjerrig på hvem hun er men jeg leste. Så alle ære til henne, sier Fardal.
- Stemmer det at dere er så lite oppfinnsomme?
- Motebransjen er ofte er lett offer når man skal harselere med noen. Og hun har jo et poeng – jeg kan godt forstå at det kan virke som om vi er gjentagende, men det er jo nettopp slik moteverdenen fungerer! Ja, skinnjakken kommer tilbake, og det samme gjør blomstermønsteret. Så man kan jo lure på om det er flere måter å skrive at blomster er in på, og hvis skribenten selv har noen innspill tar jeg dem gjerne imot.
- Hvor viktig er det for deg å være nytenkende?
- Det ville vært dumt av meg å si at det er uviktig, men det viktigste for meg er i bunn og grunn å lage et inspirerende og godt motemagasin som leseren får noe ut av, svarer Fardal, som alt i alt ikke føler seg veldig truffet av kronikken.
- Nei, for i tillegg til motestoffet skriver vi om forskjellige ting i hver utgave, enten det gjelder reiser, relasjoner eller karriere, sier hun.
Sjefsredaktør i KK Gjyri Helen Werp er enig i at kronikken har mange gode poeng.
- Dette må bransjen måte. Her er det mange presise observasjoner som er tatt på kornet, sier hun.
- Er dere så lite nytenkende?
- Her er det viktig å forstå medienes funksjon som hverdagsrituale for folk. Det er ikke et mål i seg selv å gjøre store omveltninger fra år til år, men utfordringen på det kreative vil alltid være å etterstrebe fornyelse innenfor kjente stoffområder. I KK er for eksempel den snart 70 år gamle spalten «Bli Ny» fortsatt en av våre mest populære spalter.
Costume-redaktør Vanessa Rudjord er også nevnt i kronikken, men svarer ikke på noen av minMotes henvendelser for å kommentere. Det gjør heller ikke STYLEmag-redaktør Celine Aagaard.
Kronikkforfatteren selv innrømmer at hun kommer til å fortsette å kjøpe motebladene på tross av oppdagelsen hun har gjort. Håpet er imidlertid at et nytt og annerledes magasin skal komme i hyllene.
- Hvis noen hadde turt å være litt nytenkende og annerledes hadde jeg kjøpt det på dagen. Også håper jeg de som er motebladredaktører i dag synes kronikken er morsom og at de kjenner seg litt igjen. Jeg ser for meg at dette er problemstillinger de reflekterer over på morgenmøtet hver dag, sier hun.
Stoltenberg får dessuten støtte av forfatter Agnes Ravatn, som har skrevet boken «Folkelesnad». Der har hun analysert en rekke kvinneblader, og kommet frem til samme konklusjon som Stoltenberg:
- Det er påfallende hvordan magasinene gjentar seg selv – ved nyttår snur de bare bunken. De later som om det de skriver er nytt, men skifter egentlig bare årstall på forsiden. Det er med andre ord veldig lite nytt som skjer på magasinfronten, og jeg etterlyser en redaktør som vil noe annet enn å skape en følelse av utilstrekkelighet hos leseren, sier Ravatn og legger til:
- Det er ingen antydning til kreativitet, og når det endelig kommer noe nytt har de rappet det fra utlandet.
Ravatn mener kvinnebladene skaper et behov hos leseren, som de så tilbyr deg å dekke - men ikke mer enn at leseren må ha neste utgave også.
- Jeg synes det største problemet er at helt uviktige ting som hvilken bukse som er trendy, blir blåst opp til det viktigste i verden. Dette blir skrevet om med et stort alvor og med en fullstendig mangel på humor og selvironisk distanse, sier hun.
- Et annet problem er at bladene påstår at de skal gjøre deg lykkelig ved å tenke på deg selv og ta vare på deg selv, men all forskning viser jo at man blir lykkelig av å bety noe for andre – ikke bare pleie sin seg selv og sin egen egotrip, fortsetter Ravatn.
Et av magasinene forfatteren har analysert er HENNE. Sjefredaktør Laila Madsö svarer slik på kritikken:
- HENNE tar kvinner på alvor og vi leverer reportasjestoff som inspirerer og bidrar til å gi leseren utvidet kunnskap på flere plan. Også om mote, men ikke bare om det. Svært mange kvinner er opptatt av mote, og motemagasiner svarer på dette behovet. Det er viktig for veldig mange kvinner å være oppdatert på mote, og klær kan bidra til å gi en følelse av velvære.
Madsö avviser at hennes magasin prøver å skape en følelse av utilstrekkelighet hos leseren.
- De fleste magasinene skriver om flere interesseområder som kvinner er opptatt av. Og de kvinnene HENNE skriver for er opptatt av å løfte hverandre opp. Derfor blir det galt å forsøke gre de alle over en kam og forsøke lage stereotyper slik Agnes Ravatn gjør, slår hun fast.