Nyheter

Regjeringen vil gjøre det pålagt å merke retusjert reklame - også på SoMe

VIL KJEMPE MOT KROPPSPRESS: Denne uken skal Barne- og Familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presentere en ny lov, som skal gjøre det påbudt å merke retusjert reklame.

Influencer Janka Polliani mener lovforslaget bør gjelde alle poster på sosiale medier, ikke bare reklameinnlegg. 

  • Åsa H. Aaberge
  • Thea Roll Rakeng
Publisert:

I reklamer som er retusjert, hvor utseendet til personene i reklamen er «fikset på», ønsker regjeringen at det nå skal bli pliktig med tydelig merking. Dette gjelder også filter på sosiale medier som endrer på utseedet.

Lovforslaget legges frem for Stortinget denne uken.

Merkeplikten skal gjelde for reklamer der kroppsfasong, -størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen redigering. Det forklarer Barne- og Familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til MinMote.

I fjor sommer omtalte MinMote arbeidet med lovforslaget, etter at influencer Janka Polliani advarte mot redigeringsapper. MinMotes skjønnhetsekspert Therese Aanonli gikk også i en kommentar hardt ut mot bruk av filtre i sosiale medier i høst.

FØR OG ETTER: Her demonstrerer Janka Polliani hvor enkelt det er å redigere kroppen lengre og slankere. Bildet til venstre er uredigert, til høyre redigert med et par klikk. Foto: Skjermdump/@jankapolliani

«Det som er farlig er filtrene som endrer på utseendet vårt. De som gjør nesen søtere og smalere, kinnbenene høyere, leppene mer hjerteformede og fyldigere, glatter ut rynker og gjør øynene mer våkne og større», skrev Aannoli.

Vil motvirke kroppspress

Forslaget om plikt til å merke retusjert reklame er et ledd i regjeringen sitt arbeid mot kropps- og utseendepress, sier Ropstad.

– Hva går lovforslaget ut på?

– Vi er veldig opptatt av at barn og unge skal vokse opp uten press på å måtte forandre kroppen sin for å bli gode nok. Vi vet at det er mange som kjenner på kroppspress, sliter med selvtillit og har uoppnåelige idealer i sosiale medier og på TV. Det konstante presset er vi opptatt av at skal bli minst mulig, sier Ropstad.

Ropstad mener lovforslaget som legges frem på fredag er et viktig virkemiddel i arbeidet for å motvirke kroppspress, men understreker at det både er ulike grunner til at unge kjenner på kroppspress, og flere ting som må gjøres for å bekjempe press.

NYHETER

VIL OPERERES SOM SELFIE-FILTER

Både reklamebilder og -filmer, samt endringer som gjøres i det et bilde eller film tas, på Snapchat eller Instagram for eksempel og endringer som gjøres etterpå, skal merkes, ifølge lovforslaget. Merkeplikten gjelder reklame der en kroppsfasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering.

Plikten vil også gjelde influencere, når de bruker retusjerte bilder eller filmer når de reklamerer for en vare eller tjeneste. Altså om det er en post som en influencer skal få penger for, og posten er retusjert, skal det merkes.

Dette reagerer på influencer Janka Polliani på.

Polliani: – Jeg får lyst til å riste tak i politikerne

Polliani, som i fjor gikk hardt ut mot skjønnhetsfiltre på Instagram, mener statsrådens lovforslag er et positivt steg i riktig retning, men setter spørsmålstegn ved at dette kun skal gjelde reklameinnlegg. Det bør gjelde alle innlegg på sosiale medier, mener hun.

– Det er massevis av store kontoer, norske og internasjonale som bruker filter uansett hva de legger ut, ikke bare når det gjelder reklamesamarbeid. Det er mange som ser helt annerledes ut på Instagram enn de gjør i virkeligheten. Og det er så trist og skremmende.

REAGERER: Influencer Janka Polliani synes det er positivt at regjeringen ønsker endring, men mener det bør gjelde alle bilder på sosiale medier, ikke bare reklameinnlegg. Foto: Elise Alexandra Gulbrandsen

Polliani trekker frem et stadig økende «triks» for å skjule at du har brukt filter på bilder og videoer.

– Det er flere som spiller inn videoer og tar bilder med Instagram-filter på, lagrer dem på kamerarullen og så laster dem opp igjen, for da forsvinner skriften øverst i venstre hjørne om at du har lagt på filter. Det er en skikkelig uting, forklarer hun.

Polliani mener at unge nesten blir mer påvirket av bilder på sosiale medier som ikke er reklame, og at det er på tide at regjeringen tar ordentlig tak.

– Jeg får lyst til å riste tak i politikerne. Dette er et så stort og økende problem. Så hvis det skal komme en ny retusjeringslov bør dette gjelde hele fjøla, ikke bare reklame. Det er 2021 og det er helt klart på tide at regjeringen tar dette på alvor og gjør noe med det på ordentlig, ikke bare halvveis.

Ropstad: Kan ikke kontrollere privatpersoner

– Merkingen gjelder kun ved betalte reklameposter, hvorfor? Hvorfor ikke også om store profiler deler vanlige poster som er redigert?

– Om noen som privatperson deler et innlegg, så kan vi ikke kontrollere og regulere alt det. Men om man tjener penger på det, når det er reklame, handler du under loven, sier Ropstad.

At det kun vil gjelde reklame handler om at det er for utfordrende å regulere alle typer poster og innlegg, sier Ropstad.

– Jeg tror merkingen vil bidra til en stor bevisstgjøring av denne industrien. Kroppspress er et strukturelt problem, noen tjener seg steinrike på at andre opplever at de misliker seg selv og slik de ser ut. Jeg håper at selv om dette bare vil gjelde reklame, vil det likevel bevisstgjøre rundt influencere og industrien som står bak, sier Edel-Marie Haukland, leder i KrFU.

KrFu-leder Edel-Marie Haukland engasjerer seg i kampen mot kroppspress. Foto: Astrid-Therese Theisen

Disse skal passe på merkingen

Reglene skal håndheves av Forbrukertilsynet med Markedsrådet som klageinnsats. Brudd vil føre med seg tvangsmulkt (løpende bot eller engangsbeløp

man må betale om man ikke etterkommer vedtak om plikt til å merke). Grove tilfeller kan også føre til overtredelsesgebyr.

Barne- og familiedepartementet vil sørge for at det blir laget et standardisert merke som enkelt viser at personens utseende er endret.

– Det må være tydelig å se, sier Ropstad om merket.

Det er annonsørene, og de som lager reklamen, som er pliktig til å merke reklamen, ifølge lovforslaget.

– Vil være vanskelige tilfeller

– Hvilken effekt håper dere at lovforslaget vil ha på unges selvbilde?

– Jeg har virkelig et håp om at dette kan lette på presset som veldig mange unge føler på når de er på internett og de flatene de bruker, sier Haukland.

Større lepper, smalere nese, glattere hud, større øyne og høyere kinnben er skjønnhetsidealet som herjer om dagen. Hvis det var noen tvil så er bildet til høyre slik jeg ser ut, og venstre slik filtrene på sosiale medier vil at jeg skal se ut, viste make-up-influencer Therese Aannonli i en kronikk hos MinMote. Foto: Privat

Ropstad legger til at håpet er at det skal bli et ønske blant annonsører å unngå å måtte bruke retusjerings-merket, og at konsekvensene kan bli at det blir mindre av retusjert reklame.

– Hvor går grensen, kan man eksempelvis redigere på lys? Gjelder merkingen ved bruk av standard-filtre i sosiale medier også?
– Det vil gjelde om utseende, som hud, fasong eller størrelse, er endret. Det kan være gjennom for eksempel et filter, sier Ropstad.

– Det er ganske fine linjer der, hvordan skal man jobbe for å klare å legge merke til om noen ikke har merket noe selv om det er redigert bare litt?

– Det vil noven ganger være vanskelig å vite om personen i reklamen er retusjert. Det er jo ikke alltid lett så å se. Så jeg tror vi vil være avhengig av tips fra publikum, og så vil det sikkert være tilfeller hvor noen slipper unna, men hovedmålet er å gjøre noe med de grove tilfellene, sier Ropstad.
Han utdyper:

– Det er helt riktig at det vil være vanskelige tilfeller, og det er derfor vi trenger tips. Målet er å ta de grove tilfellene.

Etter planen skal loven tre i kraft 1. juni 2022., ifølge barne- og familieministeren.

Publisert:

Les også

  1. NYHETER

    Minister: – Jeg er bekymret for unges selvbilde

  2. NYHETER

    Janka Polliani: – Man sender ut et sykt farlig signal

Relaterte artikler

NYHETER

Reagerer på størrelser hos Brandy Melville: – De blir kleskjedenes «mean girls»

NYHETER

Bik Bok relanserer jeans med større størrelser

NYHETER

Ultra-fast fashion er det nye fast fashion

NYHETER

Celine Aagaard om: Familielivet, barndommen og karrieren

MOTE

MinMote tester: Fjong

BRUD

Brudespalten: Se Christina og Nikolais kule bybryllup

NYHETER

BAFTA 2021: De fineste antrekkene