Fra unevnelig undertøy til allemannseie - T-skjorten fyller 100 år
Du har en. Tom Cruise har en. Arne Treholt har en. Moren din har en. Bortsett fra noen folkesky stammer i regnskogen, helårsnudister og buddhistmunker, er det trygt å påstå at «alle» har en T-skjorte.
«Den er det første jeg tar på meg og morgenen, og det siste jeg tar av meg om kvelden». Slik innleder moteguru Giorgio Armani forordet til boken «The White T», som nøster opp T-skjortens omfangsrike historie: Fra undertøy til allment respektert klesplagg - mer potent enn vikinghjelm, bikini og hockeysusp til sammen.
Ikke offentlig
Undertøyshistorikk er ingen eksakt vitenskap, og mange detaljer om T-skjortens opprinnelse er borte. De første T-skjortene ble antagelig ble brukt til arbeid i skitne omgivelser, som i fyrrom og til håndtering av kull. Rundt forrige århundreskifte er lignende plagg også i bruk i England og Frankrike.
- På denne tiden var hverken T-skjorten eller stoffet den ble laget av noe man viste offentlig. Den var en del av undertøyet og veldig privat, sier Veronique Pouillard, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo
Det nye undertøysplagget som ble introdusert for US Navy i 1913 regnes som utgangspunkt for den T-formen vi kjenner i dag.
- Uniformsreglementet fra 1913 omtaler en «light undershirt». Den passer definisjonen til T-skjorten, med korte ermer og elastisk kant i halsåpningen, forklarer John Kennedy, undervisningsdirektør ved Naval War College Museum i Rhode Island.
Navnet stammer mest sannsynligvis fra T-formen, men flere kilder mener at siste stavelse i det engelske ordet «amputee» (person som har fått en arm eller et bein amputert) som egentlig er opphavet.
- Vi vet ikke hvem som designet den første T-skjorten. Jeg vil tro at den oppsto som et ledd i utviklingen, forklarer Kennedy.
Chanel i bresjen
Selve formen er ren funksjon. En enkel T-form, uten knapper og med korte ermer. Veronique Pouillard mener det franske designikonet Gabrielle «Coco» Chanel også la noe av grunnlaget for T-skjortens kommende popularitet.
- Coco Chanel ville ha kvinnene ut av korsettene og inn i behagelige plagg. Hun begynte å bruke bomullsstoffet jersey i sine stilrene plagg. Stoffet var forbeholdt undertøy, og dette gjorde T-skjorten ekstremt seksuelt ladet, sier Pouillard.
Chanel møtte sterke reaksjoner, og Pouillard mener hun var essensiell for at undertøy og arbeidstøy senere skulle bli noe massene ville gå med. Seks år etter 1. verdenskrig havner ordet «T-shirt» i Merriam-Websters ordbok. Derfra går det slag i slag.
Politisk budskap
I 1932 lager University of Southern California de første T-skjortene med tekst. «Property of USC» printes på for å hindre at studentene skal stjele trøyene.
Etter den første popularitetsbølgen får Clarck Gable skylden for at T-skjortesalget stagnerer etter å ha vist seg uten undertøy i filmen «It Happened One Night» i 1934. I de harde trettiåra selgers Sears superbillige T-skjorter og for 24 cent får kundene slagordet «It's an undershirt - it's an outershirt».
Fem år senere promoteres kinofilmen «Wizard of Oz» på en T-skjorte, og under 2. verdenskrig poserer en værbitt soldat med T-skjorte og maskingevær på coveret av LIFE Magazine.
I utstillingen til Smithsonian Museum henger den eldste T-skjorten med politisk budskap. Thomas Deweys presidentkampanje i 1948 bruker slagordet «Dew it with Dewey». Det fungerer ikke så bra, og Dewey taper mot Harry Truman. I 1950 trekker Walt Disneys «Mikke Mus» i T-skjorte, året etter gjør Marlon Brando det samme i filmen «A Streetcar Named Desire», og når den unge filmstjernen James Dean gjør braksuksess med filmen «Rebel Without a Cause» i 1955, er det iført hvit T-skjorte.
Sekstitallets Woodstock fylles av hippier uvitende om at de er med på et vellykket markedsføringsopplegg for fargefabrikanten Rit Dye. Den tidligere majones-selgeren Don Price introduserer fargesterke T-skjorter for musikere og artister, og batikk-T-skjortene blir synonymt med hippiekulturen.
Syttitallet pirres av Jacqueline Bissets «wet T-shirt» i badescenene fra filmen «The Deep», og Milton Glaser designer I <3 NY. Åttitallets homsehyllest «Relax» proklameres i store bokstaver. «Frankie Say Relax» blir en protest mot kravet om sensur i popmusikken. Nittitallet ser lanseringen av Hard Rock Cafés turistfeller, og året etter lanseres Hypercolor, en T-skjorte som endrer farge etter temperatur. Helst i svette tenårings-armhuler.
På totusentallet lager noen raringer i Nashville en T-skjorte like stor som en fotballbane som et reklamestunt, og i 2011 presser unge Sanath Bandara seg inn i Guinness rekordbok med 257 T-skjorter utenpå hverandre.
Skandalevariant
Våren 2013 skapes en av tidenes mest kontroversielle T-skjorter uten at et menneske er med: Firmaet Solid Gold tilbyr T-skjorter med påskriften «KEEP CALM AND RAPE A LOT» på brystet. Etter en storm av tilbakemeldinger legger firmaet seg flate og unnskylder seg med at de har brukt et dataprogram som automatisk genererer tekstvarianter med utgangspunkt i britenes slogan: KEEP CALM AND CARRY ON.
De interesserte kan også bestille variantene KEEP CALM AND KNIFE HER og KEEP CALM AND RAPE HER fra Amazon.
Skandalen er en ripe i lakken for selskapet Solid Gold, men heldigvis: Ingen tegn tyder på at T-skjortens popularitet faller.
