Amanda Hearsts norske eventyr
Amanda Hearst Rønning (37) har for en stund byttet solfylte California med vintermørke, norsktimer, bunad, brunost – og norsk mote.
Amanda Hearst Rønning fra New York, mote- og veldedighetsgründer, sosietetskvinne og milliardærarving til Hearst-dynastiet, giftet seg i 2019 med Hollywood-regissøren Joachim Rønning fra Sandefjord. Da MinMote møter henne til en digital prat en tirsdag formiddag i januar, har hun kalt Norge sitt midlertidige hjem i tre måneder.
– Det har vært fint for oss å få tilbringe så mye tid sammen, og få muligheten til å bo i Norge. Snart flytter vi inn i vårt nye hus i L.A. Det har vært en spesiell tid, forteller hun om det siste halvannet året som mann og kone.
Som for de fleste ble livet til paret forandret i takt med at pandemien tvang verden i lockdown. Men det har gitt dem tid sammen, og Hearst en mulighet til å lære å kjenne ektemannens kultur. De har vært i Oslo siden oktober i påvente av at deres nyinnkjøpte Los Angeles-villa renoveres, og for å være nærmere Rønnings døtre, Jo Hannah (16) og Holly (14), familie og venner her.
– Det har vært så fantastisk å få muligheten til å bli bedre kjent med dem, sier Hearst om tiden med jentene.
Hun har ellers perfeksjonert norskkunnskapene, snakket norsk på «Skavlan», spist en skive med brunost til lunsj daglig og gått på ski. Samtidig har Hearst fordypet seg i en av sine største lidenskaper; bærekraftig mote.
– En av de morsomste tingene ved å være her har vært å oppdage nye merker. Det er kult fordi det virker som om flere av merkene her er iboende bærekraftige. Det er ikke noe de prøver å gjøre, det er slik deres tilnærming til mote er. En ansvarlig og bevisst tilnærming, sier Hearst engasjert.
Bærekraft betyr business
Amanda Hearst er oldebarn av mediemogulen William Randolph Hearst, grunnleggeren av det amerikanske medieimperiet Hearst Corporation, som i dag eier aviser og magasiner verden over, som ELLE og Harper’s Bazaar. Kanskje var det da naturlig at hun selv i en ung alder entret medie- og motebransjen.
– Jeg ville jobbe i et magasin, og begynte å ha internship i magasiner fra jeg var 14 år, forteller 37-åringen.
Under oppveksten i New York var Hearst omgitt av det hun beskriver som enestående mote, kunst og kultur, noe hun tror formet hennes karrierevei. En karriere som for alvor startet i det Hearst-eide motemagasinet Marie Claire for drøye ti år siden.
– Jeg jobbet der i tre og et halvt år, og på den tiden startet jeg å skrive en månedlig spalte om bærekraftig mote. Det å jobbe i motemagasiner fikk meg til å innse at jeg var interessert i historien bak merkene, forteller Hearst.
At hun brenner for det hun snakker om skinner gjennom PC-skjermen. Hun snakker ivrig, uten pauser.
– Jeg oppdaget disse fascinerende historiene og for meg endte det opp med å være mye mer interessant enn andre aspekter ved motebransjen. Det ledet meg til å skrive om bærekraft, som på den tiden ikke var et like relevant tema som nå.
For mens motebransjen anno 2021 streber seg mot en mer bærekraftig retning var det ikke slik i samme grad i 2012, da Hearst skrev spalten «Feel Good Fashion».
– Det var mange merker som jobbet bærekraftig eller tok ansvarsfulle valg, men de ville ikke snakke høyt om det. Luksusmerker fryktet at å fremme bærekraft underminerte «luksusaspektet» ved dem, opplevde Hearst den gang.
– Men jeg trodde virkelig fremdeles på bærekraft. Så det var derfor jeg startet Maison De Mode, fordi jeg ville hjelpe folk å forstå hva bærekraftig mote er. Og gjøre det lettere for folk å handle bærekraftig.
Hearst og medgründer Hassan Pierre åpnet sin første pop-up med bærekraft i fokus i Miami i 2012. Butikken førte seks klesmerker. Så åpnet de en til, og enda en. Hearst ville vise at bærekraft kan være luksuriøst og high-end.
I 2016 lanserte duoen Maison de Mode. En nettbutikk, som i skrivende stund fører over 80 små og store merker i ulike prisklasser, fra hele verden – med mål om at alle har et bærekraftig fokus. Hearst er optimistisk for hvordan kunder og merker i økende grad investerer i bærekraft i dag.
– Jeg tror at alle merker nå føler et visst press fra kunden på å jobbe med bærekraft. Det er en stor endring, at flere merker gjør noe, om ikke alt, bærekraftig. Kunden krever det. Særlig med et økende fokus på bærekraft og klimaendringer generelt. Folk forstår påvirkningen motebransjen har på miljøet og på mennesker. Jeg tror utfordringen nå er for folk å forstå hva bærekraftig mote betyr, for det er et veldig bredt begrep.
Hun utdyper:
– Jeg vil definere det som mote som tar med i betraktning og, eller respekterer miljøet, og respekterer menneskene som lager moten. Bærekraft berører både miljøaspektet og det sosiale aspektet.
– Moteindustrien som helhet kan ikke kategoriseres som bærekraftig, hva tenker du om det?
– Jeg sammenligner ofte bærekraftig mote og mat. Mat må man ha. Mote er ikke like mye en nødvendighet (...) Så ja, det er på en måte litt hyklersk å «pushe» folk til å shoppe, fordi å handle mer er ikke bærekraftig. Men slik jeg ser det er at folk kommer alltid til å shoppe. Vi er et samfunn av forbrukere. Om jeg kan forklare folk hvordan shoppe bedre, og kanskje mindre, da gjør jeg jobben min.
8 mer bærekraftige klesmerker
– Jeg er streng
Etter å ha vært lidenskapelig opptatt av ansvarsfull bekledning i et tiår, har Hearst sin personlige garderobe endret seg. I form av bevissthet rundt materialer, samt bakgrunnen til merkene hun ifører seg. Hun har sluttet å kjøpe fast-fashion, og fokuserer på plagg som varer, og aktører som gjør en innsats for å bevare kloden, dyr og arbeidere. Hun låner klær, og kjøper gjerne vintage.
– Men jeg handler, fordi en del av det jeg håper å oppnå er å introdusere nye, bærekraftige merker for folk. Så jeg støtter merker ved å kjøpe dem, og introdusere dem til nye mennesker. Men samtidig handler jeg bedre, og kjemper for å kutte ned og sette mål for meg selv. Jeg er streng. Jeg prøver, og det er vanskelig for oss alle å vite hva som er bærekraftig og hva som er grønnvasking. Merkene forteller oss det vi vil høre, men jeg prøver å lære så mye som mulig før jeg handler så jeg ikke går i noen feller.
Husker du? Mener kleskjeder driver grønnvasking
– Hvordan vurderer du et merke som bærekraftig?
– Det første og beste rådet er å sjekke merkelappen, besøke merkets hjemmesider og sjekke deres fokus på bærekraft. Som nevnt, i bærekraftig mote har du klimaaspektet og det sosiale aspektet. Jeg tror at folk som prøver å handle bærekraftig, for å unngå å bli overveldet, bør spørre seg selv, hva bryr jeg meg mest om? Dyrevelferd? Arbeidsforhold? Avfall? Det kan hjelpe deg å handle på en måte som støtter dine verdier istedenfor å prøve å gjøre alt perfekt, for det er vanskelig.
Hearst brenner for dyrs rettigheter og har grunnlagt dyrevelferdsorganisasjonen Well Beings. Hun fokuserer følgelig også på dyrevelferd i klesveien, og kutter ned på skinn i egen garderobe.
– Jeg prøver å reflektere mitt verdisystem, som dyrevelferd, og å støtte lokale merker fra New York. At min mann er norsk gjør at jeg vil støtte merker fra hans land. Det betyr mye for meg.
Hearst opplever flere norske merker som bevisste på bærekraft. Norske byTimo, Envelope1976, Kari Traa og FWSS har blitt personlige favoritter. Envelope1976 fikk nylig plass på Maison De Mode.
– Vi er i prosessen med å få mange flere, for jeg har oppdaget så mange. Heldigvis fikk jeg muligheten til å jobbe mens jeg var her og se norske merker personlig, forteller Hearst. Med primært amerikanske og britiske kunder ønsker hun å introdusere skandinavisk mote til USA og verden via nettbutikken.
En resirkulert prinsessekjole
I august 2019 giftet Hearst og Rønning seg i Hearst-familiens eget slott i California. Bruden var under seremonien iført det som lett kan kategoriseres som en prinsessekjole signert Oscar de la Renta. Ikke overraskende laget i resirkulert materiale.
– Jeg ville ha en brudekjole som var bærekraftig. Jeg startet med å sjekke merker som er kjent for brudekjoler og kontaktet designeren hos Oscar de la Renta. Han fortalte at han nylig hadde jobbet med Emma Watson, som også er opptatt av å bruke bærekraftig og resirkulerte materialer.
Motehuset hadde altså jobbet med bærekraft før, og ville gjøre det igjen for Hearst. Slik ble kjolen hun ville si «ja» i til virkelighet, laget av avlagte stoffer i bærekraft-sertifisert materiale.
Siden bryllupet strakte seg over tre dager, lånte Hearst kjoler til de to andre dagene istedenfor å kjøpe nytt. Hver kjole i tråd med kveldenes tema.
Første kveld hadde norsk tema i et lokale innredet som en hytte, med kransekake, Grans-øl og Marius-mønstrede tallerkener fra norske Porsgrunn Porselen, mens den tredje kvelden var dedikert til fest med Hearst sin venninne Paris Hilton i DJ-boksen.
Elsker bunader
Etter måneder i Norge og med norsk ektemann, har Hearst fått noen norske vaner, og hva liker hun egentlig ved dette kalde, mørke landet i nord? Når det gjelder norske tradisjoner, er ikke Hearst Rønning i tvil om hva som fanger hennes interesse mest:
– Jeg er veldig glad i bunader. Jeg synes de er så nydelige, og det finnes alle disse ulike typene bunader. Jeg har fått være med på konfirmasjoner i Norge, fått se ulike stiler fra ulike tider, og fått lære om hva detaljene betyr. Joachims mor ga en bunad til meg til bryllupet som en gave. Jeg brukte den for første gang i julen i år. Jeg har også prøvd, hva heter den fisken?
– Lutefisk?
– Ja, lutefisk. Jeg likte det faktisk. Jeg var den eneste rundt bordet som likte det. Det har vært gøy å gjøre og prøve ting som Norge er kjent for. Jeg drakk gløgg i julen, og ja, små ting som å høre om folk sine liv, hvordan de har vokst opp og hva familiene deres har gjort. Jeg elsker å lære om alt sånt, sier Hearst, tilsynelatende like engasjert i å lære om Norge som bærekraftig mote.
I julen fikk hun dessuten sitt første møte med langrenn.
– Jeg er skikkelig dårlig på ski. Dette var min første gang på langrenn, og det likte jeg faktisk virkelig. Jeg blir litt redd av slalåm, men langrenn er nydelig trening, og det er så fint å gå gjennom naturen, sier Hearst, og forteller at hun ellers har fokusert mest på å lære språket.
– Hvordan går det, er det vanskelig?
– Faktisk. Jeg snakker spansk og har studert portugisisk og fransk. Så jeg har litt erfaring med å lære språk, men med norsk er det vanskeligere fordi det er så mange dialekter. Jeg blir fremdeles forvirret over alle dialektene, sier hun og ler.
Dette er den lengste perioden ekteparet Hearst Rønning har vært sammen i Norge. Hearst har bare opplevd landet på vinterstid, og denne gangen midt i en pandemi. Likevel trekker hun kun frem lite sollys og mye regn i desember som negativt. Hearst ser faktisk ikke bort ifra et midlertidig hjem i Oslo i fremtiden, især for å være nærmere familie og venner. På spørsmål om hun kunne bodd her svarer Hearst definitivt.
– Jeg hadde elsket å ha en leilighet her i byen. Det er virkelig en så nydelig by. Vi har hatt det så fint. Men huset vi har renovert i L.A. er klart nå, så da må vi tilbake, sier Hearst, som i slutten av januar drar tilbake til solkysten.
Vi avslutter intervjuet på norsk, og Amanda Hearst Rønning overbeviser om at hun kan føre hele samtaler på norsk neste gang hun kommer «hjem» til Norge.
Les også
Relaterte artikler
Pernille Teisbæk: – God stil merkes når den ikke er tvunget frem
Vogue Scandinavia ansetter fire fra Norge
Slik skal de skape nytt norsk handlemekka
Hobbyen ble suksessbedrift: – Det var ikke meningen
Celine Aagaard om: Familielivet, barndommen og karrieren
Utfordrer Kardashian til undertøyskamp
