Betakaroten – dette gjør det egentlig
Det er sommer og mange nordmenn tyr til betakaroten som et virkemiddel for å bli brunere. Men hva gjør betakaroten egentlig?
Det finnes en lang rekke tilbydere av koststilskuddet betakaroten, og det reklameres og anbefales stadig av Norges største influencere.
Men hva gjør egentlig kosttilskuddet egentlig gjør med oss?
Like mye betakaroten i gulrot
Betakaroten er et stoff som hører til i gruppen karotenoider. Stoffet omdannes til vitamin A i kroppen vår, og fargestoffet finnes i en rekke fargesterke frukter og grønnsaker, eksempelvis gulrot, brokkoli, spinat, papaya, tomater, grønnkål, erter, paprika og søtpotet.
Det finnes altså mange muligheter til å få i seg betakaroten uten å spise det i tablettform.
Ernæringsbiolog Lise Von Krogh forteller til MinMote at en gulrot på 80 gram gir 4,2 mg betakaroten, omtrent det samme som finnes i enkelte kosttilskudd. Du kan altså få i deg like mye betakaroten ved å spise en gulrot eller to.
Gjør betakaroten deg brunere?
Et av spørsmålene som sirkulerer er om man faktisk blir brunere av betakaroten og får dypere farge.
– Betakaroten er et gult fargestoff som ved høyt nok inntak lagres blant annet i huden og dermed farger denne guloransje. Noen synes kanskje at det kan ligne på solbrun hud, men fargen som huden får av betakaroten har ingenting å gjøre med den brunfargen som oppstår når huden eksponeres for sol og UV stråler, sier lege Andre Ankerstjerne.
Videre forteller Ankerstjerne at betakaroten ikke beskytter mot solbrenthet.
– Betakaroten har ikke solfilterfunksjon. Man blir ikke mindre solbrent selv om man bruker betakaroten, men hvis huden er gul/oransje som følge av betakaroten vil rødheten muligens kamufleres noe, forteller Ankerstjerne.
Mange har kanskje en oppfatning av at fargen blir dypere ved bruk av betakaroten.
– Dette er nok den vanligste misforståelsen, sier han og trekker frem at gulfargen som oppstår som følge av høyt inntak av betakaroten skyldes at det gule pigmentet fra betakaroten lagres i fettvevet og huden og farger derfor dette gult.
– Brunfarge i huden skyldes melaninpigmentet som produseres av hudens
pigmentceller, altså melanocytter. Betakaroten har ingen virkning eller effekt på
melanocytterne, forteller Dr. Ankerstjerne.
Eksem
Det finnes en rekke kremer og reseptbelagte legemidler som skal hjelpe mot eksem. Ifølge Ankerstjerne er det nå publisert flere artikler basert på laboratoriestudier som kan indikere at betakaroten reduserer noen av de immunologiske og betennelsesrelaterte signalstoffene som er forhøyet ved atopisk dermatitt som er en form for eksem. Ankerstjerne forteller også om flereandre sykdommer hvor betakaroten har vært effektivt, eksempelvis porfyri (en arvelig sykdom) og solutløst urticaria (hudallergi).
Ikke ta betakaroten om du røyker
– Noe overraskende er man ganske sikre på å ha funnet en sammenheng mellom
høyt inntak av betakaroten hos røykere og økt risiko for lungekreft, opplyser
legespesialist Andre Ankerstjerne.
Ernæringsbiolog Lise Von Krogh understreker at dette gjelder ved høye doser
betakaroten, og at det ikke gjelder fra mat som frukt og grønnsaker, som derimot
senker risikoen dersom du holder deg innenfor anbefalt daglig dose. Det er trolig
lurt å avstå fra betakaroten som kosttilskudd om du røyker, og at alle holder seg
til anbefalt inntak av betakaroten. Svanhild Vakinnn, seniorrådgiver i Mattilsynet,
forteller for øvrig at de vurderer behov for endringer av de nasjonale
maksimumsgrensene for mange vitaminer og mineraler, deriblant betakaroten.
Relaterte artikler
Hertuginne Meghan blir anklaget for kopiering
Jessica Alba: – Følte jeg måtte være noen som ikke var meg for å bli akseptert
Margot Robbie fortsetter å imponere på den røde løperen
Valentina Sampaio er Victoria's Secrets første transkjønnede modell
Claudia Schiffer og Stephanie Seymour kaster klærne i Vogue
Hertuginne Meghan lanserer kleskolleksjon
