Unge kvinner om skjønnhetspress: – Giftig holdning
MinMote har tatt en prat med ti unge kvinner i Oslo om skjønnhetspress i lys av debatten om kjendisklinikken Nomi.
Debatten har rast og kritikken haglet etter at det ble kjent at Pia Tjelta, Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbø skulle åpne skjønnhetsklinikk for estetisk medisin forrige torsdag.
I går trakk de seg fra klinikken. Lege Karim Sayed tar over aksjene og de økonomiske forpliktelsene i selskapet, skrev Rudjord, Tjelta og Skarbø i en pressemelding tirsdag. De skrev også at de var lei seg for for måten begrepet kvinnehelse ble brukt i promoteringen.
Det er særlig promoteringen om at de skal jobbe for kvinnehelse og sitatet om at de vil passe på at de «eldes som en Jaguar E-type og ikke noe fra rent-a-wreck» som har fått hard medfart de siste dagene.
LES OGSÅ: Debatt: Je suis Rent-a-Wreck!
I Opinion sin UNG2022-rapport kommer det frem at fem av ti jenter ofte føler på kroppspress. Salget av botox har ifølge en SIFO-rapport økt betraktelig over årene, og det har blitt en større aksept for kosmetiske inngrep. I tillegg blir sosiale medier nevnt som en viktig bidragsyter til å normalisere kosmetiske inngrep.
MinMote har snakket med et knippe unge kvinner ved ulike universiteter i Oslo for å høre hvordan de opplever presset rundt skjønnhetsbehandlinger.
– Jeg vil heller forebygge dårlige knær
Jenny Almenningen (25) sier hun kan føle på et press når andre snakker om hva de kunne tenke seg å gjøre med eget utseende.
– Jeg føler det er både en åpenhet om hvilke behandlinger man har fått gjennomført, men samtidig litt skambelagt. Men det blir jo ikke sett ned på akkurat.
Hun mener særlig det å «forebygge» aldringsskader er noe man får inn fra man er liten.
– Helt fra man er 11 år får man jo beskjed om å forebygge dårlig knær med trening fra ung alder. Og så har man influencere som mener man må forebygge aldring med tidlig botox. Jeg vet ikke, jeg føler det er feil å forebygge aldring, da vil jeg heller forebygge dårlige knær.
– Stemningen endrer seg i rommet
Gabriela Larssen (24) forteller at det skjer noe i rommet om noen forteller at de ønsker å gjennomføre enkelte behandlinger.
– Hvis noen i vennegjengen begynner å snakke om behandlinger de vil gjøre eller har gjort, så kan man merke at stemningen endrer seg litt i rommet. Selv om det er veldig normalt, så tror jeg mange skammer seg litt. Man vet jo at det er feil og unødvendig.
– Ikke mine forbilder
Tuva Øverås (25) føler heller ikke på noe press rundt skjønnhetsbehandlinger, men sier hun ikke synes presset er jevnt fordelt i samfunnet.
– Jeg tror mye av det presset kommer an på hvilke mennesker du ser opp til. De menneskene som kanskje skaper dette presset er ikke mine forbilder.
Til MinMote sier hun at i hennes omgangskrets er det lite snakk om å gjennomføre skjønnhetsbehandlinger.
– Jeg tror det er litt på grunn av hvordan de ser på slike behandlinger, men også selvfølgelig fordi det er dyrt, og min omgangskrets er jo i stor grad studenter.
Fardosalla Liban (20) og Mari Tøstiengen (19) sier til MinMote at de ikke merker noe særlig til et press om å gjennomføre skjønnhetsbehandlinger, men kjenner flere som har latt seg friste.
– Jeg har flere venninner som tar fillers i leppene, og det er liksom ikke noe big deal, sier Tøstiengen.
Samtidig er de klare på at de mener kvinnehelse ikke må forveksles med estetiske behandlinger.
– Det er stor forskjell på helse og estetikk. Det er veldig synd om unge jenter tenker at det å holde seg ung og ta skjønnhetsbehandlinger er helse, sier Tøstiengen mens Liban nikker med.
Selv har de begge i kortere perioder lekt med tanken om å gjøre små inngrep.
– Jeg kan si jeg tar vært inne på tanken på om å fylle litt i leppene selv. Men så tar jeg med selv i det og blir flau, sier Tøstiengen.
– Man ser ting i speilet, og det er så lett å tenkte at man enkelt bare kan fikse det. Men jeg har aldri vurdert det på ekte, sier Liban.
– Bra det blir debatt
Tonje Skjelestad (25) og Oda Auale (21) forteller at de ikke har følt på noe press, og at det ikke er vanlig å gjøre estetiske medisinske inngrep i deres vennegjenger.
– I mitt miljø diskuterer vi det mye, men det er få som gjør det. En i gjengen hadde fylt på leppene og hun var faktisk litt redd for å si det, fordi hun syntes det var flaut, sier Skjelestad og fortsetter:
– Jeg synes jo det er bra. Man er på vei i riktig retning når sånne ting er flaut å gjøre.
Debatten som har rast i sosiale medier synes de er på sin plass.
– Jeg synes det er bra at det blir debatt, for det er så synd at dette har blitt så greit. Det er helt normalt å bli eldre, sier Auale.
– Jeg synes det er feil å kalle estetiske behandlinger for kvinnehelse, sier Skjelestad og fortsetter:
– Kvinnehelse er så mye mer enn hvordan man ser ut. Og særlig nå som det er den «sjekk deg»-kampanjen blir kontrastene så store. Det er så mange som ikke drar og sjekker de usynlige tingene som faktisk betyr noe, og at man da skal komme og si at utseende er kvinnehelse er så feil.
– Holder det skjult
Gunhild Suland Tysvær (24) har fått med seg debatten, og reagerer på bruken av ordet «kvinnehelse». Når det kommer til estetiske behandlinger, forteller Tysvær at hun og venninnene forsøker å stå imot presset om ulike behandlinger.
– Jeg tror det handler mye om hvilket miljø man er i, og hvem man sammenligner seg med. Det er synd det er et press.
– I min omgangskrets er det flere man tror er naturlige, så viser det at de har gjort noe og holdt det skjult, sier hun til MinMote.
Christiana Ravizza (24) mener det å kalle estetiske behandlinger for kvinnehelse handler mer om usikkerhet enn fysisk helse.
– Kvinner er ofre for sosiale standarder om å ikke eldes, noe menn ikke er. Man ser det i mediene og på sosiale medier hele tiden, og det kan jo få folk til å tenke «jeg vil gjøre det og det og det», sier Ravizza og fortsetter:
– Jeg synes det er en giftig holdning mot kvinner.
Helene Skeie Kristiansen (19) forteller at selv om skjønnhetsbehandlinger ikke er noe hun har gjennomført selv, har hun ingenting imot andre som velger å gjøre det.
– Jeg ville aldri fortalt noen som har gjort at det er feil, eller sett ned på noen som har valgt å gjennomføre en behandling eller et inngrep. Det er helt opp til hver enkelt, og det har jeg respekt for.
– Vanlig å være misfornøyd
Kethe M. E. Svantorp-Tveiten har en doktorgrad i kroppsbilde og forebygging av forstyrret spiseatferd, og sier det å være misfornøyd med egen kropp og utseende er veldig vanlig.
– Det er så vanlig å være misfornøyd med egen kropp at det er unormalt å ikke være misfornøyd. Det gjelder både ungdommer og voksne.
Hun sier at det å skulle reversere eller forebygge aldring er en del av fellespotten av fokus på utseendet i samfunnet, som igjen skaper et kroppspress.
– Aldring er en naturlig prosess, og dette med å reversere eller stagnere aldring er med på å styrke fokuset på at kroppens utseende er viktig, som igjen er uheldig for forholdet vi har til egen kropp.
Svantorp-Tveiten trekker frem to faktorer som er avgjørende for hvordan unge opplever forventninger rundt eget utseende.
– Samfunnets og omgivelsenes fokus på kropp, som for eksempel venner, famile, sosiale- eller massemedier, påvirker i hvilken grad vi som individer anser «idealkroppen» som viktig å ha. Om man opplever idealkroppen som en viktig individuell målsetning, kan det være uheldig for hvordan man sammenligner seg og for kroppsbildet og selvfølelsen. Det er viktig å fremheve at dette også gjelder for voksne og uavhengig av kjønn.
Synnøve Skarbø er tilknyttet Max Social, som er et heleid profilbyrå i VGTV AS. VGs redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette. Redaksjonen står fritt. Oversikt over bindinger for profiler som gjør oppdrag for VG ligger her
Les også
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
Får ikke åpnet dørene til Nomi
– Man føler seg ekkel, stygg og fanget i sin egen kropp
Adidas-reklame vekker oppsikt
Legen svarer: 10 vanlige hudpleie-spørsmål
Kylie Jenners løve-antrekk hos Schiaparelli får krass kritikk
Disse er nominert til årets Gullbarbie 2023
