Frode Hansen
Nyheter

Moods of Norway holder fabrikkene sine hemmelig

Millionbedriften Moods of Norway har skapt norsk motehistorie ved hjelp av tekstilfabrikker i utlandet, men nekter å oppgi nøyaktig hvilke fabrikker de bruker.

  • Martine Lunder Brenne
Publisert:

Det svenske dokumentarprogrammet «Kalla Fakta» avslørte i oktober at klesgiganten H&M benytter seg av fabrikker som betaler arbeiderne luselønn for å jobbe under svært kritikkverdige forhold i Kambodsja. Det blåste liv i tekstilbransjedebatten også i Norge.

Statsråd Inga Marte Thorkildsen innkalte H&M til møte på sitt kontor, samtidig som hun ba norske kjeder være åpne om hvilke fabrikker de benytter seg av. Klesgiganten Varner-Gruppen har nektet å oppgi hvilke fabrikker de får klær fra - blant annet i Bangladesh - av konkurransehensyn.

MinMote.no - Norges største moteside

Heller ikke suksessmerket Moods of Norway vil oppgi fabrikkene sine. De eneste opplysningene minMote får, er en liste over hvilke land de fargerike klærne produseres i: Kina, Polen, Tyrkia, Frankrike, Portugal og Italia.

Unntaket er de rosa skohornene som produseres hos Moods-designer Simen Staalnackes morfar på Stryn.

Moods of Norway-gründerne Staalnacke og Peder Børresen har ikke besvart minMotes intervjuhenvendelser i forbindelse med denne saken.

«Moods of Norway sliter som kjent med store mengder piratkopiering. Beskyttelse av merkevaren er årsaken til at vi velger å ikke gå ut med navnene på fabrikkene», skriver PR-ansvarlig Liv Greben i en e-post til minMote.

Forklaringen til Moods-talskvinnen og Varner-Gruppen avfeies av sjefene i to av de norske merkene som faktisk opererer med åpne fabrikklister.

– Denne unnskyldningen er bare tull, sier produktsjef i Helly Hansen, Richard Collier til VG.

Helly Hansen legger ut navnene på alle fabrikkene de benytter seg av på sin egen nettside.

– Vi ønsker å ha helt transparent produksjon i alle ledd, rett og slett fordi vi ikke har noe å skjule, sier han til minMote.

– Siden vi startet med dette har det hatt utelukkende positive konsekvenser for oss. Alle våre fabrikker vet at vi legger dem ut på vår nettside tilgjengelig for alle, så da skjerper de også arbeidsforholdene, fortsetter Collier.

– Hva tenker du om at så mange kjeder og merker opererer med lukkede leverandørlister?

– Ha-ha, det er bare tull. Man blir ikke en vinner av å finne de billigste fabrikkene, men av å produsere klær som folk vil kjøpe, sier Collier.

Helly Hansens klær blir produsert blant annet i Vietnam, Sri Lanka, Thailand, Tyrkia, Kina, Portugal og Bangladesh.

Talskvinne Liv Greben har ikke besvart minMotes oppfølgingsspørsmål vedrørende Colliers påstand.

Siden oppstarten i 2003, har Moods of Norway gjort eventyrlig suksess. I dag finnes egne butikker blant annet i Oslo, , Trondheim, Bergen, Kristiansand, Tromsø, Stavanger og Stryn.

I Los Angeles ligger Moods of Norway i eksklusive Beverly Hills, og for ikke lenge siden åpnet dørene til sin første konseptbutikk i New Yorks SoHo. Med sine mønstrede dresser og erkenorske t-skjorter med traktor-trykk skrev gründerne Staalnacke og Børresen norsk motehistorie med en omsetning på over 290 millioner kroner i fjor.

Varner er medlem av Initiativ for etisk handel, og rapporterer årlig dit om sitt CSR-arbeid – altså arbeid med sosiale og miljømessige forhold. Også PR-avsvarlig i Moods of Norway forklarer at merket er opptatt av å fremme etisk handel.

«I Moods of Norway fremmer vi anstendige arbeidsforhold og miljøstandarder i våre forsyningskjeder. Vi samarbeider tett med våre leverandører og forretningspartnere for å nå dette målet. Vi i Moods har dyr produksjon med strenge etiske retningslinjer og derfor ser vi at det som totalt sett er det mest effektive vi kan gjøre - for å forhindre produksjon som ikke er i samsvar med våre standarder - er å forhindre piratkopierte produkter», skriver hun videre i e-posten.

Likevel kan ikke den norske Stormberg-gründeren Steinar J. Olsen forstå hvorfor de ikke bare kan legge hele fabrikklisten på bordet. Det gjorda han selv som første norsk tekstilbedrift i 2005.

- Vi opplever at åpenheten fører til at fabrikkledelsen tar kravene vi stiller mer seriøst, og jobber bedre med å imøtekomme dem. Det bunner vel i at de vet at det når som helst kan komme noen på besøk for å sjekke tilstanden, sier Olsen til minMote.

- Hemmelighold av fabrikker er en brems for utviklingen på dette området, slår han fast.

I Norge er det bare Stormberg, BJ Sport og Helly Hansen som utleverer sine komplette fabrikklister.

Carin Leffler i Framtiden i våre hender, som har engasjert seg sterkt i tekstilfabrikkbråket, ønsker at også Moods kunne vise mer åpenhet om hvor de får klærne sine produsert.

Nettopp derfor skulle Carin Leffler i Framtiden i våre hender ønske at merket kunne vise mer åpenhet om hvor de får klærne sine produsert,

- Åpne leverandørlister sikrer muligheten til å etterprøve etikkarbeidet til merkene. Hvis man jobber med åpne forhandlerlister blir det mulig for omverdenen - enten det gjelder frivillige, fagforeninger eller journalister - å sjekke om alt er slik det skal være. Men en slik suksesshistorie skulle det bare mangle at de spiller med åpne kort, sier hun og fortsetter:

- Åpenhet gjør selvsagt at bedriften er mer blottlagt for kritikk, men det gjør også at bedriftene kanskje føler seg mer forpliktet til å velge fabrikker med høyere standard. Det sier seg selv.

Publisert:

Finn mer innhold om:

  1. Moods of Norway
  2. Tekstilindustrien
  3. Etikk

Relaterte artikler

NYHETER

Derfor holder Moods of Norway fabrikkene hemmelig - bryter endelig stillheten

NYHETER

Norske Varner-Gruppen nekter å oppgi fabrikkene sine

NYHETER

Norgesfavoritt nekter å si hvor klærne blir laget

NYHETER

Ber klesbransjen granske seg selv

NYHETER

Forbrukerminister Inga Marte Thorkildsen: - Jeg vil se Varner-fabrikkene

NYHETER

To av fire skokjeder nekter å oppgi hvor skoene produseres

NYHETER

Moods of Norway-gutta knuser resten av designer-Norge