Celine Aagaard om: Familielivet, barndommen og karrieren
Ironien skal ha det til at det er på hytta «Uroa» at Celine Aagaard (44) finner roen, sånn på ordentlig. Nesten tre år har gått siden hun startet klesmerket Envelope1976. Rett før jul i fjor tok hun ut sin første, symbolske månedslønn.
For å få hodet over vann må Celine Aagaard dukke under med hodet i iskaldt vann, helst hver dag. Men hun nøyer seg med å isbade et par til tre ganger i uken i hektiske tider, som nå.
En av Norges største moteprofiler gjør sjeldent personlige intervjuer, men MinMote har fått henge på en dag i Aagaards liv.
– Jeg har ikke badet hvis jeg ikke er under med hodet. Tar jeg meg en dukkert er det ting som løsner, så det er viktig. Da er jeg mer rustet for dagen.
Sognsvann er dekket av nysnø og skisporene er nypreparerte til hjemmekontor-folkets store glede. En mann i nikkers og knallrød fjellanorakk fyker forbi inn i skogen. Iført bikerboots, off white kasjmirkåpe og Balenciaga-veske slenger Aagaard badebagen over skulderen og setter kursen ned mot vannet.
Snøen blåser bortover og store isklumper flyter rundt i det lille hullet i isen som er hakket klart av noen likesinnede. Med badedrakt fra eget merke klatrer Aagaard ned badestigen og med ett er det er bare hendene som stikker opp av vannet. Så går hun under igjen.
MinStil med Celine Aagaard
Om ishullet er større pleier hun egentlig å legge på svøm, det har hun gjort siden hun ble introdusert til isbading som barn, på Hardangervidda. De siste tre årene har badingen vært fast ukentlig ritual. Plutselig er hun oppe igjen på bryggen.
– Oi, shit, i dag var det kaldt! Jeg tror håret mitt allerede har frosset til is.
Ville bli fotojournalist
Noen mennesker ligger alltid noen steg foran, og forutser tendenser før noen andre rekker å blunke. Slik er det med ganske mye i Aagaard sitt liv. Bortsett fra at hun ikke har smakt kjøtt på 26 år, og har isbadet fast i tre år, så begynte hun som fotojournalist i lokalavisen Akersposten Ullern Avis Akersposten allerede i 1995.
Aagaard og broren Nicolai vokste opp i en leilighet på Skøyen i Oslo. Hun beskriver seg selv som pappajente og planen var å bli fotograf, akkurat som faren, Rolf Aagaard – en av landets mest kjente magasinfotografer i A-magasinet på 70- og 80-tallet.
– Jeg ønsket meg alltid kamera til bursdager og til jul, og var den som hadde ansvaret for å ta bilder på alle klasseturer, på leirskole og til fritidsklubben. Alt skulle dokumenteres allerede den gang da. Det største var vel da jeg fikk intervjue Lars Lillo Stenberg til Mads-avisen som 13-åring. Vi kom oss til og med hjem til ham. Ikke lenge etter bar det hjem til Wenche Foss med jordbær i en kurv. Det ble publisert i Akersposten, forteller hun.
I 1997 tok Topp-redaktør Tor Milde 21-årige Aagaard under vingene, og i Aller Media skulle hun bli i nesten to tiår. Der ble norske kjendisintervjuer byttet ut med tungvektere som Johnny Depp, Rihanna, Miley Cyrus, David Beckham, Paris Hilton, Ashton Kutcher, Britney Spears, Orlando Bloom og Snoop Dogg.
Aagaard kunne fortsatt i flere minutter med alle superstjernene hun har intervjuet ansikt til ansikt. Parallelt med redaktørjobbene i Aller drev hun også bloggen HippieHippieMilkshake, mange år før blogging ble allemannseie.
Aldri aktuelt å leve som influencer
Da lesertallene sank dramatisk i magasinbransjen var Aagaard allerede et etablert navn i moteverden og et fast motiv for flere av verdens mest kjente street style-fotografer under moteuker i New York, Paris og London.
Etter 18 år i Aller Media, først journalist i Se og Hør, så redaksjonssjef og redaktør i Topp, Mag og StyleMag, leverer hun oppsigelsen, legger ned bloggen og starter nettmagasinet Envelope.
– Det var aldri aktuelt å slutte i jobben for å leve av og være influencer. Jeg dro ikke på moteukene for å bli tatt bilde av, jeg var der opprinnelig på jobb. Første gang noen fotograferte meg på gaten var i Paris da jeg var der for å intervjue Justin Timberlake, sier hun og fortsetter:
– Den gang var street style helt nytt, og mange ble inspirerte av gatemote slik det opprinnelig var. Men etter hvert utartet det seg til et fenomen som ble litt mer ... Ja ... det ble kanskje bra for noen, men det var ikke lenger så autentisk.
Veggis og yogaentusiast
Hun kjører i gang smoothiemaskinen på kjøkkenet i firemannsboligen i Tåsen Hageby. Samtidig fortsetter hun å prate i vei. Det er umulig å høre hva hun sier.
I nesten ti år har grønne juicer, hjemmelagde knekkebrød og acai bowls vært en del av morgenrutinen hos familien Aagaard Hagen. Små ritualer på morgenkvisten er med på å sette tonen for dagen og gi en ryddig start, forklarer hun. Spesielt når mye annet flyter.
– Rutiner på morgenen er veldig viktig for meg, du kan bare spørre han, sier hun og peker ut i stuen der Bjørn Erik, kjæresten og samboeren gjennom 18 år sitter i Togo-sofaen klar for dagens første Zoom-møte.
De møttes en torsdag i 2002 på Sissel Kvellos restaurant Acqua på Aker Brygge. Han markedsføringsstudent og ivrig surfer, hun kjendisjournalist og stjerneskudd i Topp. Siden har det blitt ett barn, hund (Hippie 14 år), hytte og hus, men hvit kjole og bryllup har aldri ligget i kortene.
– Nei, det er veldig lite bryllupsgreier her, gitt. Jeg har aldri vært noe opptatt av hverken bryllup eller brudekjoler. Jeg blir rørt når jeg er i bryllup, men jeg har aldri tenkt at «det må man». Skulle det blitt noe hadde det blitt veldig nedpå og lite, barbeint på en klippe eller i havgapet ved hytta.
Hver dag, etter maks fem til seks timer nattesøvn rulles yogamatten ut på stuegulvet i 6.30-tiden. Blant tente lys, oljer og en Buddah-figur gjør hun yoga i minst tredve minutter før resten av huset våkner. Så er det dusj, smoothie og frokost til Silas (11) som står for tur.
– Jeg sover ikke så lenge om morgenen, så jeg blir veldig irritert hvis jeg ikke får gjort det jeg hadde planlagt å gjøre før jeg går ut av døren, fortsetter hun.
Aagaard er i gang med en forklaring på hvorfor det er viktig for henne å gjøre morgenrutinen med yoga i stillhet, før hun avbryter seg selv og unnskylder hvorfor kjøkkenet ikke er ryddet før vi kom.
– Jeg fortalte Bjørn Erik at VG skulle inn her klokken 21.30 i går, så ja da, det går i ett.
– Vi har nemlig litt ulik oppfattelse av hva det vil si å ha det ryddig hjemme, sier Bjørn Erik fra stuen.
– Ja, jeg er veldig opptatt av at det skal se ryddig ut, men jeg er ikke så ryddig selv. Men jeg har to ryddere i livet mitt, det er Bjørn Erik og Pia, sier Aagaard som legger til at kollega Pia Nordskaug fant husnøklene hennes i en brødskuff på jobb i går.
– Hun går jo heller ikke og legger seg hvis ikke jeg gjør det. Hun sitter bare og jobber og jobber og jobber, sier Bjørn Erik som beskriver samboeren som uredd og et arbeidsjern av de sjeldne.
– Finnes alltid andre som kan gjøre jobben din
Aagaard jobbet samtidig som hun var i mammapermisjon med sønnen Silas for elleve år siden. Det var ikke optimalt på økonomimøter i Aller med en aktiv baby på fanget som heller ikke sov natten igjennom før han var fire år, men det gikk det og.
– Jeg føler ikke at jeg er naiv, heller realist. Det høres kanskje dumt ut, men forsvinner man helt så finnes det alltid andre som kan gjøre jobben din. Jeg var opptatt av at karrieren ikke skulle bremses.
Og det har den heller ikke gjort. Før hun startet klesmerket Envelope1976 hadde hun gjort en rekke kommersielle samarbeid og designet skjerf, sko og klær med Holzweiler, Ella og Il og Superga.
Aagaard har nesten 200.000 følgere på Instagram og poster mest bilder «hun vet ikke vil få mange likes», men harmonerer med estetikken som etter hvert har blitt «henne». Rene linjer, kvalitetsmaterialer som ull, skinn og lin i svart, hvitt og grått.
I 2018 lanserer hun og Pia Nordskaug klesmerket Envelope 1976. Samme år blir kolleksjonen stemplet «superchic» av Vogue, og siden har nettgiganter som Net-a-porter og Browns Fashion kastet seg over den. I Norge selges merket i over 30 butikker landet rundt.
I to år gikk hun uten lønn fra klesmerket, og ikke før i oktober tok hun ut en symbolsk månedslønn. Hun visste at hun ikke kom til å tjene penger fra dag én, og hadde regnet med noen år uten direkte inntekt av klesmerket, forteller hun.
– Jeg hadde ikke kunnet starte helt på scratch hvis jeg var stormannsgal. Det har alltid vært viktig for meg å leve nøkternt og sparsommelig til tider, også da jeg leverte reiseregninger fra jobbturer i Aller, sier hun og fortsetter:
– Å holde et merke gående, vokse, drive business, holde i produksjonsleddet og samtidig gjøre alt så bærekraftig som mulig er kostbart både når det gjelder penger og personlig kapasitet. Det er helt enormt, sier Aagaard.
Bjørn Erik forteller at de har vokst seg like etter årene som samboere og foreldre.
– Celine er veldig lidenskapelig i alt i hun gjør, og helt sykt kreativ. Hun bobler over av kreativitet. Det er all in både på jobb og når det gjelder hjemme med Silas. Hun er veldig opptatt av at folk rundt henne har det bra. Hennes negative sider er mine positive, så da blir det jo ganske smud, smiler Bjørn Erik.
Finner roen på «Uroa»
De er begge enige om at å skru av og legge bort telefonen etter endt arbeidsdag ikke fungerer for dem. Med hans jobb som daglig leder i Red Bull og Celine som selvstendig næringsdrivende eksisterer ikke den klassiske åtte til fire-mentaliteten.
Ofte blir det jobbing ved spisebordet og ved kjøkkenøya til langt på natt. Det var også derfor de valgte en sosial åpen løsning med en peis som eneste skille mellom kjøkken, spisestue og stue da de totalrenoverte for noen år siden.
– Vi ser ikke så mye på TV eller bare henger hjemme. Det er litt vanskelig å skru av her. Jeg tror det henger i veggene fra da du startet for deg selv og jobbet hjemmefra 24/7, sier Bjørn Erik og henvender seg til Aagaard som nikker bekreftende.
Ironien skal ha det til at det er på «Uroa» – hytta ved Helgeroa i Larvik de kjøpte for to år siden, at de finner roen sånn helt på ordentlig.
– Vi var der forrige helg selv om vannet ikke er skrudd på enda og vi måtte sitte med boblejakke inne. Jeg badet hele helgen og Bjørn Erik surfet. Der skrur vi helt av, forteller Aagaard.
Hun synes ikke det er noe vits å forsvare at hun jobber mye. Gründeryrket var et valg hun tok for lenge siden, og da blir det bare sånn. Dessuten trives hun med det, og har i grunnen alltid holdt på sånn, også i Aller.
Vil ikke bidra til trendpress
I et lite, men hyggelig lokale på Øvre Grünerløkka har Envelope kontor og showroom. Hver morgen, uansett vær og vind suser hun ned bakkene fra Tåsen på sykkelen Pilen, lappen har hun ikke. Før kontoret må hun innom den lokale kaffebaren på hjørnet.
Filosofien bak merket er enkel, men nyskapende i motebransjen – det slippes to kolleksjoner i året og disse består av sesongløse plagg du gjerne kan bruke på flere måter. For Aagaard og Nordskaug sier at de ikke vil bidra til ytterligere trend- og kjøpepress, de tror på en bærekraftig linje både når det gjelder produksjon, valg av materialer og selve designet.
– Selv om dere ikke vil bidra til et kjøpepress, må dere også tjene penger?
– Ja. Men vi er veldig bevisste på å heller holde oss til ideen bak merket og dropper derfor å ha salg for eksempel. Vi prøver å ha lite fokus på trender, derfor sier vi at kolleksjonene er sesongløse. Vi har vært bevisste på å ikke invitere influencere for å se på den nye kolleksjonen så de skal legge ut på Instagram at «dette og dette plagget kommer snart». Da bidrar vi bare til trendpresset, og det ønsker vi ikke.
I dag er det innsalgsmøte på Zoom. Mac-en er strategisk plassert der det er best lys. Det er den nye kolleksjonen som skal vises frem til innkjøpere og butikker både i Norge og i utlandet.
– Det er nesten ett år siden vi lanserte forrige kolleksjon. Vi utsatte kolleksjonen vi hadde solgt inn i Paris fra august og september til november. Men vi går i overskudd til tross for det, og vi har ikke hatt et eneste plagg på salg. Det strider liksom litt imot det vi står for sier Pia Nordskaug som står bak selskapet eco.logic som eier tredve prosent av Envelope 1967. De resterende 70 eies av Aagaard selv.
Duoen møttes for fire år siden og bondet på veldig mye, ifølge Aagaard. Da de begynte å diskutere klesbransjen og mangelen på merker med bærekraft i høysetet sa det klikk.
– Men å produsere klær er jo ikke spesielt bærekraftig?
– Nei, det er dessverre ikke det. Og det vet vi jo. Men jeg håper at vi kan hjelpe folk til å ta mer bærekraftige valg når det kommer til materialer, i tillegg til å øke bevisstheten rundt å ha en sesongløs garderobe du kan bruke året rundt og ikke kjøpe nytt hver sesong, sier hun.
I oktober i fjor vant Envelope 1976 pris for «Årets beste designer» under Costume Awards. Det var svært stas, mimrer Aagaard.
– Det som driver meg er at vi skaper noe som andre har lyst til å gå i, samtidig som at vi håper å kunne bidra til en mer bærekraftig motebransje. Jeg håper vi kan inspirere til en holdningsendring der ute. Det er mye jobb, men det er jo veldig gøy da.
Relaterte artikler
«Annijor» med catwalk-debut
Designer Elisabeth Stray Pedersen: – Kanskje corona ga oss dytten vi trengte
Vogue Scandinavia ansetter fire fra Norge
Norske merker om interns: – En reality check
Vil utfordre etablerte merker: – Veldig, veldig mye jobb
Holzweiler om den nye satsingen: – Vi må tørre å være litt annerledes
