Nyheter

Ber klesbransjen granske seg selv

Statsråd Inga Marte Thorkildsen (SV) er ikke sikker på om hun får sanne svar når hun bruker 120.000 kroner for at klesbransjen skal undersøke seg selv.

  • Martine Lunder Brenne
Publisert:

- Det vet man aldri. Men hvis man lyver i denne omgangen og det kommer fram får man unektelig et store omdømmeproblem, og det vet de jo, sier statsråd Inga Marte Thorkildsen.

Statsråden gir organisasjonen Grønn Hverdag 120.000 kroner for å undersøke etikken i en lang rekke norske og utenlandske kleskjeder. Kartleggingen skal gjennomføres som en spørreundersøkelse, hvor kjedene selv svarer på spørsmål om alt fra barnearbeid til levelønn, miljøskadelig avfall og mer konkrete spørsmål om hvilke miljømerker klærne har. Også om hvorvidt de har retningslinjer som er åpne for innsyn. Kjedene får også spørsmål om de opererer med åpne fabrikklister, men Grønn Hverdag kan ikke kreve å få se listene dersom svaret er nei. Likevel håper de å kunne lage en rangering for å vise hvem som bidrar mest og minst på etikkområdet.

Kan tie

Varner-Gruppen, Voice Norge, H&M og Indiska er blant de største aktørene som vil bli spurt. Thorkildsen og Grønn Hverdag har imidlertid ingen garanti for at svarene de får er korrekte, ettersom det er kjedene selv som skal svare på spørsmål om sitt eget arbeid.

Stortingsrepresentant Solveig Horne (Frp) er skeptisk til hele ordningen, som hun mener kan være bortkastede penger.

- Jeg tviler ikke på at Inga Marte Thorkildsen og Grønn Hverdag har gode intensjoner, men jeg synes det er veldig merkelig at det skal gjøres med en spørreundersøkelse. Når svarene ikke skal etterprøves er det liten vits i å bevilge så mye penger til et slikt prosjekt, sier hun til minMote.

- Hvis kleskjedene skal undersøkes, bør det gjøres av noen som er helt uavhengige, slår hun fast.

Skeptisk til rangering

Advokat og granskningsekspert Jan Fougner mener statsråden og Grønn Hverdag bør være svært forsiktige med å lage en rangering av best og verst i etikklassen når undersøkelsen er ferdig.

- Hvis man skal rangere kleskjedene for forbrukerne øker kravet til troverdighet betraktelig, så det synes jeg blir vanskelig her, sier han.

Fougner er imidlertid positiv til at statsråden viser at hun ønsker å sette et større fokus på tekstilindustrien.

- Dette kan være en måte å finne ut hvordan klesbransjen vurderer seg selv og sin egen innsats, og det tror jeg kan være et nyttig utgangspunkt for videre arbeid. Jeg tror også at de fleste seriøse bedrifter vil ha vanskelig for å lyve bevisst når de blir bedt om å svare på slike spørsmål. Man må imidlertid ikke ha så store forventninger til at svarene blir hundre prosent troverdige, og derfor er det også begrenset hva en slik undersøkelse kan brukes til, mener han.

Inga Marte Thorkildsen mener det uansett er viktig å «holde trykket oppe» på tekstilbransjedebatten, og at slike tiltak vil føre til mer åpenhet.

- Jeg er sikker på at større åpenhet kommer til å tvinge seg fram så lenge vi holder trykket oppe. Som forbruker synes jeg det er provoserende at kjedene ikke bare kan utvise en større åpenhet. Per i dag er det nesten umulig å vite hvor klærne vi går i kommer fra, sier Thorkildsen.

Hun har tro på at prosjektet vil føre til et større press på aktørene i klesbransjen, som har fått mye fokus etter at det ble avslørt at svenske H&M benytter seg av fabrikker som behandler arbeiderne svært kritikkverdig og betaler luselønn i oktober 2012. H&M opererer med hemmelige fabrikklister. minMote har også avslørt at verken millionselskapet Varner-Gruppen, som blant annet består av Bik Bok, Dressmann og Cubus, eller Moods of Norway ønsker å opplyse om hvilke fabrikker de benytter seg av. Grønn Hverdag har heller ikke mulighet til å kreve svar på dette - eller sjekke forholdene på fabrikkene selv, forteller kampanjeleder i Grønn Hverdag Eidi Ann Hansen.

- Kommer dere til å etterprøve informasjonen – altså sjekke fabrikkene selv?

- Nei, det har vi ikke nok ressurser til. Vårt bidrag til dette er å løfte saken og bevisstgjøre forbrukere på hvem som jobber godt med de etiske problemstillingene og hvem som ikke gjør det. Hvis man ønsker å gjøre en kartlegging av klesbransjen, har man ikke annet valg enn å stille spørsmål. Store kleskjeder bruker hundrevis av fabrikker som igjen har tusenvis av underleverandører. Å etterprøve informasjonen er en umulig oppgave.

- De aller fleste utenlandske og internasjonale aktørene som tidligere har rangert kleskjeder, har gjort det på samme måte som vi tenker å gjøre det, fortsetter Hansen.

- Så det blir en form for selvrapportering?

- Ja, det blir kjedenes egen erklæring på hvordan de jobber. Det som er viktig er at de bygger fallhøyde for seg selv hvis de sier at de har orden på fabrikkene sine. Hvis det da blir bevist at de lyver ved en senere anledning, får de et enormt omdømmeproblem.

I Norge er det bare Stormberg, Helly Hansen og BJ Sport som opererer med åpne leverandørlister i tekstilbransjen. Eidi Hansen tror ikke det kommer til å endre seg med det første

- De kommer helt sikkert ikke til å ville gi ut fabrikkelistene, og det kommer vi til å fortelle videre til forbrukerne. Vår bidrag blir ikke å avsløre løgner, men å heve bevisstheten rundt tekstilbransjen, sier Hansen.

Thomas Winje Øijord

Bransjeorganisasjonen Virke skal også bidra til undersøkelsen, men mote- og fritidsdirektør Bror William Stende er usikker på hvor grundig karlegging man kan gjøre for 120.000 kroner.

- Det er ganske lite penger til et veldig omfattende prosjekt, så dette kan jo bli en litt overfladisk rapport. Jeg synes likevel det er positivt at man vil hjelpe forbrukerne med å ta mer etiske valg.

- Men kan forbrukerne være trygge på at kleskjedene svarer sant når ikke svarene skal etterprøves?

- Jeg vil tro at de fleste føler seg tjent med å svare ærlig på spørsmålene, ellers blir fallhøyden stor.

Begynte med H&M

Det er en velkjent problemstilling at tekstilindustrien i lavkostland har store utfordringer når det kommer til arbeidsforhold. I oktober 2012 kom imidlertid realitetene ubehagelig nært på mange forbrukere, da det svenske dokumentarprogrammet «Kalla Fakta» avslørte at klesgiganten Hennes & Mauritz benytter seg av fabrikker med svært kritikkverdige arbeidsforhold og lønninger det ikke er mulig å leve av.

H&M selv føler seg feil framstilt i dokumentaren, og hevder de ikke kan bestemme lønningene til arbeiderne i Bangladesh. Det hindret imidlertid ikke statsråd Inga Marte Torkildsen - som også er forbrukermininster - i å kalle inn H&M på teppet, hvor hun ga klar beskjed om at argumentasjonen ikke holdt. I samme møte oppfordret hun norske merker og kjeder til å være åpne som hvor de fikk klærne sine fra.

LES OGSÅ:

MinMote.no - Norges største motesideMinMote.no - Norges største moteside

Norske Varner-Gruppen nekter å oppgi fabrikkene sine

MinMote.no - Norges største moteside
Publisert:

Finn mer innhold om:

  1. Mote
  2. Tekstilindustrien
  3. Etikk
  4. Fabrikk
  5. Norsk politikk

Relaterte artikler

NYHETER

24 av 34 norske klesmerker miljørefses i ny rapport

NYHETER

Derfor holder Moods of Norway fabrikkene hemmelig - bryter endelig stillheten

NYHETER

- Norske kjeder må ta sin del av ansvaret for trygge arbeidsforhold i Bangladesh

NYHETER

Rapport: Dette er verdens mest transparente klesmerker

NYHETER

Mener store kleskjeder driver med grønnvasking

NYHETER

To av fire skokjeder nekter å oppgi hvor skoene produseres

NYHETER

Ny rapport slakter arbeidsforholdene ved H&Ms «beste» fabrikker