Nyheter

Eksperter slakter H&Ms «skinny jeans» for barn

Foreldre og helseeksperter reagerer på Hennes & Mauritz' begrep på trange olabukser for jenter fra ett til åtte år. - Enda et bidrag til slankehysteriet, mener barnepsykolog.

• Thea Roll Rakeng
• Marthe Berg
• Frank Ertesvåg

Publisert:

Oppdatert 19. februar 2016

Lagre i favoritter

Klesgiganten Hennes & Mauritz har valgt å bruke betegnelsene «skinny jeans» og «super skinny jeans» på bukser for jenter helt ned i ettårsalderen. På kjedebutikkens nettside er plagget beskrevet som en elastisk bukse med ekstra smale ben.

Guri Smenes Five er en av mange som pleier å handle klær til datteren sin på H&M, og reagerer på ordbruken.

– Jeg forstår at «skinny» er brukt for å understreke at buksen er ekstra trang, men jeg synes likevel det er et unødvendig ord å bruke. Barn blir voksne veldig fort, og bør ikke eksponeres for voksenbegreper som dette for tidlig, sier hun, og fortsetter:

– Jeg fokuserer på funksjonalitet og bevegelighet som ikke hemmer lek når jeg kler opp min to år gamle datter. Disse buksene ser veldig trange og ubehagelige ut, og noe jeg ikke ville ha kledd opp mitt barn i.

Hva mener du om navnet på buksen? Diskuter gjerne i kommentarfeltet.

Tidligere i år advarte australske leger mot å bruke trange bukser når man er i fysisk aktivitet, da en kvinne hadde mistet blodtilførselen og hovnet opp som følge av de åletrange buksene.

– Styres til slanking

Professor i psykologi og oppvekst-ekspert Willy Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø, har heller ikke sans for at barn er målgruppe for kroppsnære bukser.

– Prinsipielt er jeg kritisk til all seksualisering av barn. Hvis dette i tekst og bilder fremstilles slik at barn på noen måte fremstilles som seksualobjekter, er det problematisk. Barn bør ha klær som de kan leke og bevege seg lett i, gjerne løse og behagelige klær, sier Mørch.

Han tror mange foreldre kan bli mer bevisst på hvordan de kler opp barna sine.

– Jeg er kritisk til at barn blir moteobjekter. Foreldres måte å kle opp barna sine på kan føre til at barna blir for opptatt av mote og hva andre barn har på seg. Da planter foreldrene på en måte motebevissthet i barna sine. Det vil slå tilbake som en boomerang senere i form av større barn som vektlegger mote og føler motepress mer enn godt er.

Mørch reagerer også på slanke-signalet han mener uttrykkes i begrepet «skinny jeans».

– Dette ser ut som bukser der forbrukerne nærmest styres til slanking. Jeg innbiller meg at kraftige og lubne jenter ikke like lett vil gå med disse jeansene. Da blir dette enda et bidrag til slankehysteriet. Selv om en treåring ikke har noe forhold til slanking, vil barna få det når de blir eldre. I en slik sammenheng er ikke «skinny jeans» noe positivt bidrag, vurderer Mørch.

– Forbindes med sylslank modell

H&M-kunde Johanne Skaugen har en datter på 4 år, og forteller til MinMote at hun ofte kler datteren i smale bukser med strech.

– Hun synes det er mer komfortabelt enn posete bukser. Jeg ville ikke kjøpt en stram bukse uten stretch, og mener at komfort er viktigst. Det er det jeg tenker på når jeg kjøper klær til henne – ikke at buksene skal sitte bra eller fremheve noe. Det blir helt feil, sier hun til MinMote.

Når det gjelder bruken av begrepet «skinny» på barneklær forstår Skaugen at noen foreldre reagerer.

– Jeg forbinder ordet med en sylslank modell, og det er kanskje ikke så heldig å bruke på barneklær, eller i det hele tatt egentlig. Barn lærer engelsk tidlig, og selv om jeg kanskje synes det er verre at begrepet brukes på klær til tenåringer, bør man ikke bruke det om klærne til de minste heller.

Åpne for å lytte

Kommunikasjonssjef i H&M, Vibeke Holann, svarer følgende på buksekritikken:

– Vi i H&M er opptatte av at barn skal være barn og vi setter derfor barnet først når vi designer klær til dem. Vi lager klær for ulike anledninger slik som hverdag, lek, fest og sport, sier hun.

– Kan du forstå kritikken?

– Benevnelsene i våre denimkolleksjoner både til barn og voksne som «skinny» og «slim» viser til passformen og modellen på selve buksa, ikke størrelsen til barnet eller den voksne. For eksempel har en «skinny»-jeans smalere ben enn en «boot cut»-jeans eller en «slim fit»-modell. Vi er åpne og lyttende for tilbakemelding fra våre kunder og tar deres tilbakemeldinger med oss videre i vår planlegging av barnekolleksjonen fremover.

– Uheldig navnevalg

Overlege Henrich Bille ved avdeling for spiseforstyrrelser ved Modum Bad, mener annonsen og navnet på buksen er kritikkverdig.

– For oss som jobber med spiseforstyrrelser til daglig, er det lett å reagere på en slik annonse. Både annonsen og navnet på buksen fyrer oppunder et kroppsideal om å være lovlig tynn. Målgruppen for denne «skinny fit jeans» er en sårbar aldersgruppe som er i en veldig kroppslig utvikling, sier han og fortsetter:

– Å introdusere en mote for barn som understreker kroppsfasong bidrar til å forsterke et kroppsideal eller et mål om å være slank – som ikke er heldig.

Overlege Bille mener navnet på buksen er et eksempel på noe som kan bidra til å forsterke problematikken rundt spiseforstyrrelser.

– Det er uheldig å gi en bukse et slikt navn. Folk med spiseforstyrrelser sliter også ofte med selvbilde knyttet til egen kropp og det vi kaller klinisk perfeksjonisme. En markedsføring som det vi ser et eksempel på i dette tilfellet kan bidra til å forsterke denne problematikken.

Overlegen får støtte av fungerende MinMote-leder Martine Lunder.

- For meg er det ikke selve passformen som er problematisk - men begrepet skinny. I moteverdenen er jo dette et kjent begrep om stramme bukser som sitter tett rundt anklene, men skal overhodet ikke barn trenge å forholde seg til. I et samfunn hvor man møter kroppspress fra så mange kanter så og si hele tiden synes jeg H&M bør holde seg for gode til å bruke begreper som karakteriserer kroppsfasong i det hele tatt når de skal selge barneklær.

Les også: Kontroversiell barnemodell på ny magasinforside

Vil ligne foreldrene

Nina Misvær, helsesøster og førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har mange års erfaring fra helsestasjoner for barn, og har skrevet flere fagbøker om småbarn. Hun mener det er viktig at barneklær ikke blir et hinder for naturlig lek.

– Barn vil gjerne kle seg likt som foreldrene sine, men særlig for de minste er det viktig at klærne er funksjonelle, og at bevegelsesfriheten er stor. De skal krabbe og klatre, og da er det viktig med løstsittende og behagelige klær. Barnet hindres i lek hvis plaggene er for stramme, sier hun.

Hun understreker at det er leit å se at uteleken fra barnehagen stopper når barna begynner på skolen, og at klærne da blir et hinder for utfoldelse og lek.

– De skal ikke lenger ha på seg parkdress, men sprader isteden rundt i «skinny jeans».