Likestillingsorganisasjon om «mote-hijab»: – Vestlige kvinner som dekker seg til fordi det er fashion er absurd
De siste sesongene har flere motehus vist fram heldekkende hodeplagg på catwalken. MinMote tar tempen på trenden: Er det inkluderende eller forhøyer man et plagg som er diskriminerende?
Tom Ford SS19. Foto: Getty Images
Versace Cruise 2019. Foto: Getty Images
Man kan nevne luksusmerker i fleng – blant andre Gucci, Marc Jacobs, Versace, Max Mara, J.W. Anderson og Tom Ford. Også den spanske kleskjeden Zara har skaut som en del av sin høstkolleksjon. Flesteparten av modellene som bærer hodeplagget på catwalken og på kampanjebilder er ikke muslimer, men det er en slående likhet til det religiøse hodeplagget.
– Absurd
Dana Manouchehri er generalsekretær i organisasjonen LIM (likestilling, integrering, mangfold). Hun mener at det positive ved at hijab er i motebildet er at det fører til at kvinner som ikke er tvangstildekket får et større utvalg av kolleksjoner å velge mellom, samt at blir mindre stigmatiserende for de kvinnene som velger selv å gå med med heldekkende hodeplagg.
– Men det er en så liten brøkdel. Flesteparten av dem som bruker hijab i verden gjør det på grunn av tvang, påstår hun.
Det hun mener er negativt med trenden, er det blir under vestlige forutsetninger.
– At vestlige kvinner skal dekke seg til fordi det er fashion, det ser jeg på som absurd. Det blir det samme som at de skal kle seg i tvangstrøye hvis det blir mote.
– Hijab er en av de største problemene og et av de mest synlige måtene med sosial kontroll i disse landene. At det skal bli et fashion statement her blir veldig merkelig, legger hun til.
Hun mener at motehus og konserner har etisk og moralsk ansvar.
– Hvis dette blir en trend går det på bekostning av kvinner som blir drept, torturert og pisket.
– Håper det kan bidra til normalisering
Salsabil Saaliti (24) er en av grunnleggerne bak klesmerket Just Speak Clothing, sammen med blant andre «Skam»-skuespiller Iman Meskini. Merket designer klær for alle, og er opptatt av inkludering uansett etnisitet, kultur, seksuell legning og religiøs bakgrunn.
Saaliti, som også sitter i styret til foreningen Norges Unge Muslimer, applauderer at dekkende hodeplagg er å se på catwalken og hos motekjedene.
– For meg personlig, som er opptatt av mote, er det fint å se modeller jeg kan identifisere meg med, sier hun.
Hun håper at dette kan bidra til en normalisering av kvinner som bærer hijab.
– Det kan bidra til at det blir mindre «vi og dem», men mer «oss». Med dette speiler klesmerkene mangfoldet i moteverdenen, slår hun fast.
Saaliti tror vi ser mer hodeplagg hos motehusene og kjedebutikkene som følge av et ønske om å speile mangfoldet. Samtidig ser hun motivasjonen ved at selskapene kan tjene store penger ved å appellere til den større del av verdens befolkning.
– Mest av alt tror jeg dette er et svar på polariseringen vi har sett mellom vesten og den muslimske verden de siste årene. En stor andel kvinner som bærer hijab er motebevisste på lik linje med kvinner som ikke bærer det. Med dette prøver kleskjedene å si «alle skal med». Jeg digger det!
Kritisk
Journalist og samfunnsdebattant Mina Ghabel Lunde har røtter i Iran. Hun mener at tanken bak kan være god, med at det til syvende og sist ikke vil ha noe godt for seg – heller stikk motsatt.
– Det er et paradoks i å oppmuntre til religiøs tildekning av kvinnen i et motebilde som tar sikte på å fremstille henne som fri, sier hun.
– For hijab er et seksualiserende og kvinneundertrykkende plagg, skapt for å kontrollere kvinnen og beskytte henne mot menns blikk og instinkter. Det er et plagg som slår fast at kvinnen må være mer sømmelig enn mannen.
Ghabel Lunde forteller at mange bærer plagget frivillig, men at det ikke endrer det faktum at det skillet mellom mann og kvinne som hijab representerer, gjør kvinner mindre likestilt – ikke mer.
– Vi ser dette i Iran der kvinner i 40 år har blitt tvunget til å dekke seg til i det offentlige rom. Og vi ser det i opprivende fiksjon slik som i Handmaid's Tale. I likhet med disse totalitære samfunnene, er det også hos Zara, Marc Jacobs og Gucci slik at hodeplagget kombineres med såkalt sømmelige og dekkende tekstiler også på kroppen. Klær som gjør kvinner mindre bevegelige og frie enn menn.
Kulturviter: Motsvar til avkledde kropper
Øyvind Ruud er kulturviter og er med på å drive det norske klesmerket O-F-C. Han tror at det er tre grunner til at hijab og det å dekke seg til etablerer seg som en trend. Den første grunnen han trekker fram er at vi lenge har hatt en tid med stor eksponering av avkledde kropper i vesten, men at det nå har kommet et motsvar.
– Istedenfor den selveksponerende kroppen ser vi nå at kroppen dekkes til med løse, overdimensjonerte plagg, forklarer han.
Ruud forteller at dette ikke er noe nytt at tendenser skifter på denne måten, og peker på tidligere generasjoner hvor det har blitt gjort oppgjør med det etablerte. For eksempel skjedde det motsatte på 50 og 60-tallet da unge ønsket å ha kortere skjørt og mindre klær enn det som var normalen.
Den andre grunnen han peker på er at det er en fascinasjon for andre kulturer.
– Opp gjennom tidene har den vestlige verden ofte sett mot Østen i jakt på inspirasjon for det som er eksotisk, uoppdaget og nytt. Vi er kjent med hijaben fra gaten og medias fremstilling, men vi kjenner egentlig ikke kulturen. Det vekker interesse.
– Handler om et ønske om inkludering
Den tredje grunnen han peker på er et ønske om å inkludere.
– Som en følge av den store folkevandringen Europa opplevde for noen år siden, ser vi nå et ønske om å inkludere og omfavne ulike kulturer fremfor å avvise og støte fra seg, sier Ruud.
På Bik Bok Runway Awards under Oslo Runway var O-F-C et av klesmerkene som viste sine nyeste kolleksjoner. På catwalken var en av modellene ikledd hijab. Ruud forteller at grunnen til at det er nettopp inkludering.
– Jeg tror helt klart det handler om et ønske om inkludering av forskjellige kulturer og et større mangfold. For O–F–C er dette mangfoldet viktig. Fra starten av har vi jobbet med nettopp dette.
Bik Bok endrer størrelser etter press
Lunde på sin side setter spørsmålstegn ved motebransjen og motepressens fremming av kvinner som bærer hijab. Lunde reagerte blant annet da MinMote postet et bilde av en kvinne med hijab i sommer og beskrev det som et «perfekt sommeroutfit».
– Man vil nok «bare» representere et mangfold, å gi også jenter med hijab noen å identifisere seg med, men i dette tilfellet må man nok velge hva som er viktigst: Vil man bidra til en utvikling som gjør det lettere for jentebarn å slippe hijab og dermed få like muligheter som gutter? Eller vil man være inkluderende overfor dem som av ulike årsaker kler seg i dette kvinneundertrykkende plagget?
