Uenighet om Esmod-krisen: Her er elevenes åpne brev til motepressen
Moteskolen Esmod har måttet tåle krass kritikk for sviktende utdanningsløp og tilsynsrapport. Nå har noen av avgangselevene gått sammen om å sende et åpent brev til Mote-Norge.
I HARDT VÆR: Moteskolen Esmod får kritikk i ny tilsynsrapport, i tillegg til at over halvparten av studentene har engasjert advokater for å få erstatning for mangelfull undervisning. Bildet er tatt i forbindelse med en avgangskolleksjon fra skolen i 2008. Foto: NTB scanpix
Elevrepresentant Lisa Anker-Rasch Strøm ved Esmod i Oslo. Foto: Nadja Halvari
Tidligere denne uken har MinMote omtalt bråket rundt designskolen Esmod i Oslo. 59 av skolens 83 elever har gått sammen for å få advokathjelp til å rette krav mot skolen, på bakgrunn av at de mener de ikke har fått undervisningen de fortjener - og videre har kritikken haglet mot skolens ledelse.
Som om ikke det var nok så strøk skolen på 62 punkter i en tilsynsrapport som nylig ble kjent. Det var Dagens Næringsliv som først omtalte saken.
Les også:Moteskaper anbefaler norske designere å rømme landet
MinMote har vært i kontakt med Lisa Anker Rasch-Strøm, som representerer flertallet av avgangselevene på Esmod, som hevder saken er feilaktig fremstilt. Hun mener flertallet av elevene på skolen er fornøyde og ikke lar seg berøre av det administrative «som har skjedd» på skolen. Nå har hun skrevet et åpent brev på vegne av diplomstudentene som er fornøyde med utdanningen fra Esmod.
Dette mener ekspertene om fremtiden til Oslos nye moteuke
Les brevet til mote-Norge her:
Et åpent brev til mote-Norge
«Kjære Dagens Næringsliv. Kjære Min Mote. Kjære Melk & Honning. Kjære alle dere som er interessert i norsk mote.
De siste dagene har det blitt skrevet mye om skolen vår og hvor mye den ikke holder mål. Om hvordan skolen vår «stryker» på så mange punkter. Om hvordan vi som studerer ikke har lært noe som helst. Dere har bare vært interessert i å skrive om skandalene, om de som er misfornøyd, om de som mener de ikke har lært det de skal.
Hvor var dere da vi spurte om dere ville se på kolleksjonene våre? Da vi ga dere sjansen til å kvalitetssjekke? Hvor mange artikler har vært skrevet om de nye designerne, om fremtiden, om å rive seg løs fra Danmark og Sverige som til nå har hatt enerett på skandinavisk design? Hvor var dere da det gikk opp for verdens rikeste land at oljen ikke varer evig og at vi må tørre å satse på nye og kreative bransjer? Dere var opptatt med å skrive om kjendiser som tar oppdrag for norske merker, kjendiser som bruker norske merker, og kjendiser som uttaler seg om alt annet enn oss.
Jeg vil gjerne fortelle dere om kullet som nå går tredje og siste året på Esmod Oslo.
Vi er 35 elever som har jobbet i et helt år med hver vår kolleksjon. Vi har skisset, modellert, fotografert, sydd, quiltet, laget tekniske tegninger og kreative stoffer. Vi har stått på dag og natt for å realisere vår drøm; å kunne vise en endelig kolleksjon, vise hva vi er gode for og - mot alle odds - få oss en jobb i den vanskelige bransjen som er mote. I Norge. Det er vanskelig nok fra før av.
For ordens skyld; flertallet av oss på diplomåret er ikke enige i at vi ikke har lært noe. Vi har lært så mye at vi nå er sikre på at vi er klare for å møte bransjen både nasjonalt og internasjonalt. Vi har lært prosessen fra idé til resultat. Vi kan tegne, vi kan tolke tegninger, og vi kan faktisk kreere plagg som passer alle og enhver. Vi har lært å produsere på fabrikker i utlandet, vi har lært å produsere selv, vi har lært at vi antakeligvis må lære oss bransjen før vi kaster oss ut i det å drive vårt eget. Vi har lært at selv om man er kreativ, krever bransjen at vi kan det vi driver med.
Kreativitet er ikke alt, selv om man kan komme en lang vei med det.
Denne kunnskapen er verdifull. I en bransje der det er utrolig vanskelig å overleve i utgangspunktet, har vi lært oss metoder for å overleve. Det viktigste av alt vi har lært, er antakeligvis at vi kommer lengst om vi kan jobbe selvstendig, ta egne avgjørelser, og gjøre det vi kan best selv. At vi kan ta egne grep om en lærer ikke er tilgjengelig, og kanskje ta råd fra likesinnede heller enn autoriteter.
Så hva så om vi ikke lar oss påvirke av det administrative som har skjedd på skolen vår? Er ikke det et tegn på at vi tar vår egen jobb - den kreative prosessen - på alvor? Er ikke det det viktigste? Om en knapp måned skal vi vise våre kolleksjoner for en full sal på Fornebu. Vi vil gjerne at dere skal huske oss for det vi kan, og ikke for hva andre synes vi bør kunne. Vi er faktisk gode på det vi driver med.
Hvis dere vil se det med egne øyne er dere hjertelig velkomne på visningen vår 18. juni.
Med vennlig hilsen
Lisa Anker-Rasch Strøm, som representerer flertallet av studentene på diplomstudiet Moteutviklingsledelse på Esmod Oslo»
