Kommentar: En halvveis åpenhet
Kongehuset har et troverdighetsproblem.
Flere av Mette-Marits kjoler mangler på gavelisten fra Slottet. Hvorfor det er slik er det ikke mye åpenhet om.
Denne uken offentliggjorde Kongehuset for første gang en oversikt, over gaver kongefamilien mottok i fjor. Bakgrunnen er en ny kongelig gavepolicy: «De kongelige tar ikke imot private gaver fra kommersielle aktører.»
Ikke helt kjolestopp likevel
Listen er en oppramsing av mer eller mindre interessante gaver familien har mottatt i det offentlige; Bøker til kronprinsparet, hvitvin og rosévin til dronningen og dadler til kongen, for å nevne noen. Også et sommerfuglsmykke til kronprinsesse Mette-Marit, da.
Ikke noe sted nevnes det som har vært det mest betente temaet for kongehuset de siste fem årene: Kronprinsessens luksuskjoler.
Mette-Marit skal altså ikke ha mottatt kjoler fra kommersielle aktører fra 1. mars – 31. desember 2015, som listen dateres til.
Men under prinsebryllupet i Monaco i sommer hadde hun tre kjoler vi ikke har sett i offentligheten før, blant annet disse: En spesialsydd kjole fra Valentinos 2015-kolleksjon i samarbeid med kunstneren Celia Birtwell (som i alle fall ikke har samarbeidet med mothuset før kongehusets gaveliste er datert), samt en kjole fra Giambattista Vallis resort 2016-kolleksjon.
Couture-kjoler fra verdens fremste motehus, til en antatt verdi på hundretusener.
Mette-Marit har et mektig motenettverk. Hun er blant annet venn med eks Pucci-sjef (nå hos Cavalli) PeterDundas og Vogue-redaktør Franca Sozzani – som hun kommuniserer med i kommentarfelt på Instagram under navnet @gullfugl.
Dette er blant motebransjens mektigste, som kan både lage og skaffe couture-kjoler av typen Mette-Marit går med.
Men når kjolene hevdes av ikke være vennegaver, og de ikke står på listen over offisielle gaver, er det egentlig bare et alternativ igjen: De er kjøpt.
Dog: Om kronprinsessen har fått kjolene til rabattert pris, vil kommunikasjonssjef Marianne Hagen heller ikke svare på. Hun kan nemlig «ikke kommentere enkelttilfeller». Det hun kan si, er at kronprinsessen kan handle på salg som alle andre, som når hun «finner ting til 70 prosent på et slagsrack».
Og her kommer problemet.
For å si det veldig enkelt: En spesialsydd couturekjole fra Valentino henger ikke på det Hagen omtaler som et «salgsrack».
Én av grunnene er åpenbar; den er sydd spesielt til en kunde, altså finnes det ikke maken. At et verdenskjent luksusmotehus skulle selge ut denne på billigsalg, er ikke bare utenkelig – det er en fullstendig latterlig tanke.
Og skal man først snakke om salg, er det for de fleste kjent at det er fjorårets eller eldre kolleksjoner som selges til nedsatte priser. Kjolene kronprinsessen brukte i Monaco er fra 2015- og 2016-kolleksjoner.
Det er ikke uvanlig at verdensledende motehus bruker kongelige og kjendiser som levende reklameplakater når de skal vise fram sine kreasjoner. «Hun regnes som en av de vakreste kongelige», sa Peter Dundas til MinMote høsten 2015. Sånn sett er det ikke vanskelig å se for seg at også den norske kronprinsessen kan ha fått høye rabatter på kjolene sine – men å kalle det å «handle på salg som alle andre» er ikke bare en dårlig sammenligning, det er frekt.
Når Mette-Marit er ute og representerer, bør vi få vite om hun bruker hundretusener på luksuskjoler, eller får dem rimelig mot å være salgsplakat for italiensk design.
Man trenger ikke være veldig opptatt av mote for å skjønne at den påståtte åpenheten rundt disse kjolene kan diskuteres.
