Butikkeier gikk ut mot Lan Marie Berg - nå har han beklaget
Butikkeieren foreslo boikott av Lan Marie Berg (MDG) som kunde, etter at hun prøvde klær hos ham - uten å kjøpe noe. Byråden svarte med å vise frem kvittering og plagg på Twitter. Nå har butikkeieren beklaget, ifølge Berg.
Jan Andre Svean, eier av motebutikken «SVEAN» på Paleet i Oslo sentrum, rettet hard skyts mot Oslo-byråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) på sin egen Facebook-side tirsdag:
«Har butikk i Oslo sentrum hvorpå Lan prøvde en masse klær en lørdag, hun kjøpte ingenting men tok bilde av taggen på du hun likte hvorpå en av mine ansatte spurte om hun skulle handle på nettet!! Å nei sa hun! Men kom aldri tilbake, så da ble det vel nettet tipper jeg!! Fy fa.. så frekk!! Burde nektes adgang til alle butikker i byen asap!!»
Innlegget hans ble så republisert i Facebook-gruppa «Ja til bilen i Oslo» - med over 20.000 medlemmer, i tillegg til gruppen «Stort og smått om sosiale medier i Norge» som har mer enn 30.000 medlemmer.
Hadde kvittering
Berg er byråd for miljø og samferdsel, og anklagene om at hun prøvde klærne i Sveans butikk før hun skulle kjøpe dem på nett, ble satt i sammenheng med prosessen rundt bilfritt sentrum i Oslo - noe enkelte frykter vil presse butikkene ytterligere.
Byråd Berg kunne imidlertid kontre anklagene ganske umiddelbart, med en Twitter-melding der hun framla en fersk kvittering fra nettopp «SVEAN»:
Jan Andre Svean selv ønsker ikke å kommentere saken overfor MinMote/VG, men til avisen Natt&Dag uttaler han at han er «pissed fordi at denne byen stenger».
Beklaget til byråden
Som om ikke kvitteringen var nok, kunne Berg kort tid senere publisere et bilde av seg selv iført t-skjorten fra den aktuelle butikken, sammen med en forklaring på at hun ikke ble observert på «SVEAN» igjen.
MinMote/VG har forsøkt å få byråden i tale om shopping-saken, men får opplyst fra hennes rådgiver Daniel Rees at hun ikke ønsker å kommentere.
– Berg har snakket med Svean på telefon. Hun anser denne saken som ferdig, og har ikke ytterligere kommentarer, skriver Rees i en sms.
Berg har imidlertid omtalt saken på Twitter og egen Facebook-side, og beskriver en hyggelig samtale, der Svean beklaget innlegget. Hun mener saken illustrerer hvor lite konstruktivt det er å hisse seg opp på nett.
– Etter at han la ut innlegget, har mange kritisert ham på nett og medier har ringt ham opp. Det har også gjort ham lei seg og bekymra. Derfor er jeg glad for at vi kunne snakke sammen, skriver Berg.
Hun opplyser også at Svean har tilbudt seg å donere 10.000 kroner til et godt formål Berg selv kan bestemme. Hun ber sine Facebook-følgere om ideer til hvor pengene skal gå.
– I ettertid kan man mene det ikke skulle vært trykket
Jarle Aabø, grunnlegger og administrator av gruppen «Ja til bilen i Oslo» slettet innlegget der han videreformidlet Sveans klage på byrådens oppførsel onsdag morgen.
– Vi leser alle debattinnleggene og det vi publiserer er åpenbart redaksjonelt vurdert, akkurat som i tradisjonelle medier, sier han.
Aabø selv omtaler gruppen som «en av de første nyhetsavisene som bare er på Facebook», og den aktuelle teksten fra Svean som et debattinnlegg.
– Etter ti nattetimer, og lenge før det ble en debatt, ble det slettet. I ettertid kan man selvsagt mene det ikke skulle vært trykket, men sånt skjer. Vi oppfattet kilden som troverdig, legger han til.
– Hentet dere inn tilsvar?
– Nei, men hadde vi ikke slettet det i morges ville byråden blitt kontaktet for en kommentar etter 09.00. Dessverre er vår erfaring at den rødgrønne siden i Oslo kommune ikke alltid er så opptatte av å ivareta sin tilsvarsrett. De tar rett og slett ikke telefonen når vi ringer eller bruker veldig lang tid på å svare på mail, svarer han.
– Folk engasjerer seg voldsomt
Aabø sier Facebook-avisen hans skal tilby tre ting: Egne nyheter, lenker til aktuelle saker fra andre medier, samt debattinnlegg av typen Svean skrev.
– Vi følger de presseetiske prinsippene, sier Aabø.
– I og med at dette skal være et debattinnlegg i redaksjonelle rammer - vil dere trykke en beklagelse eller en rettelse?
– Jeg tror nok dette ender godt til slutt. Faktafeil har en tendens til å forvitre av seg selv, særlig når det settes i gang et enormt PR-apparat for å gjøre feilen kjent. Men, vi beklager at vi publiserte noe som ikke burde vært publisert, sier Aabø.