Russen bruker flere titalls millioner på klær
Ett årskull bruker over 90 millioner kroner på klær til russefeiringen som varer i en drøy måned – og pengene går i lommeboka til ett selskap. – Vi utnyttes jo egentlig, sier Julia Kirsebom (18).
Bybildet i Oslo er allerede preget av røde og blå bukser. Selv om vi enda ikke har krysset av 1. mai i kalenderen, er årets russetid for fullt i gang.
Hver russ bruker ifølge aktøren Russeservice i gjennomsnitt rundt 1400 kroner på russeklær og utstyr, og de to største aktørene på markedet solgte ifølge MinMotes opplysninger klær for hele 92 millioner kroner til fjorårets russ.
Sjekk også: Mote-norges ukjente millionbrødre
Russen: – Russeklær er dyrt
Julia Kirsebom (18), Ella Straume (19) og Pernille Villard (19) fra Oslo Handelsgym er ikke overrasket over at russen punger ut store summer for klær som går ut på dato etter tre ukers feiring. Etter litt kjapp hoderegning kommer russebussjentene frem til at de har brukt rundt 6000 kroner hver på klær, og presiserer at pengene kommer fra deres egne lommer og ikke fra foreldrenes.
– Det er dyrt, og absolutt ikke verdt det, slår Ella fast.
– Visste dere at Russeservice og Russedress ikke er konkurrenter, men har samme eier?
– Ja, de har så å si monopol. Vi utnyttes jo egentlig, sier Julia.
– Vi må jo kjøpe russeklær uansett. Men siden de har monopol kan de i teorien sette opp prisene så mye de vil, sier bussrussen Sandra Wermedal, som går på Blindern videregående skole.
Hun har punget ut rundt 10.000 kroner for russeutstyret, og mener bussrussen raskt bruker summer som er langt høyere enn det.
Les også (VG): Stavanger-russ teiper medelever fast og dynker dem i mel, egg og sennep
Bjørgulv Dæhlin Axelsen (19) og Fredrik Aalstad Sørensen (18) går også på Blindern, men er ikke bussruss. De har kjøpt klær for rundt 2000 kroner – kanskje litt mindre.
– Man må jo bruke litt penger på russeklær. Det er jo noe spesielt med russetiden, men det er litt dyrt, innrømmer Fredrik.
Les flere saker om russen her: VG følger russen
Om russens kommentarer sier daglig leder i Russeservice, Ole Jørgen Smedsrud, at de selger russepakker som inneholder flere plagg, sko og effekter.
– Vi selger snekkerbukse, russelue, russekort, sko, fløyte og caps for rett under tusenlappen. Dette kan ikke sies å være dyrt, og er mer enn nok av utstyr for å feire russetiden, sier han.
Håver inn titalls millioner
Siden 80-tallet har Smedsrud tjent gode penger på å selge klær og russeeffekter til elever som uteksamineres fra videregående skole. Først startet han selskapet Russeservice, og i fjor slo han seg sammen med Redress, som nok er best kjent som Russeservice sin hovedkonkurrent Russedress.
I dag eies de to største aktørene på markedet av selskapet R&U Holding, som Smedsruds selskap Smedsrud Holding eier 56 prosent av.
Nettmillionærene: Tjener milliarder på billig nettshopping
I fjor omsatte de to selskapene for 92 millioner kroner – en sum de håvet inn fra lommebøkene til de rundt 43.000 avgangselevene som deltok i fjorårets russefeiring.
Og det ser ikke ut til at dette året blir noe dårligere, snarere tvert imot.
– Årets tall er ikke klare, men vi ser en vekst etter at fjorårets tall var en del ned sammenlignet med året før, sier Smedsrud og forklarer at de også har opplevd år med mindre gode resultater.
Usikker på effekten
Ifølge Smedsrud virker sammenslåingen positivt på prisene, og hevder at det er dollarkursen og prisstigning hos utenlandske leverandører som har ført til at enkelte priser har gått opp.
– Russedress og Russeservice har jobbet sammen i litt mer enn to år nå, bl.a. om felles innkjøp av mange varer og tjenester. Dette gjør det mulig å ha et stort vareutvalg og lave priser. Prisnivået på alle varer er stort sett som i tidligere år, sier han.
Les også: Disse tjener mest og minst i mote-Norge
Til MinMote sier Konkurransetilsynet at det er vanskelig å vite om de to selskapene får stordriftsfordeler, eller om mangelen på konkurranse har en negativ effekt på forbrukeren.
– Rent generelt vil vi påstå at det er bra for forbrukeren at det er konkurranse i markedet, men det er vanskelig for oss å si noe konkret her. Vi kan heller ikke utelukke at stordriftsfordeler etter sammenslåingen har presset prisene ned, sier Beate Berrefjord i Konkurransetilsynet.
Les også
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
Varsity-brødrene om utenlandssatsingen: – Du rekker å bli usikker
Slik bidrar motebransjen i kampen mot coronaviruset
Høyer mer enn halverte resultatet – satser videre
Sjekk Renate Reinsve på Met-gallaen
Ville tilstander etter Karpe-merch
Dyre versus billige T-skjorter – dette mener moteprofilene
