Nyheter

minMote-Sonia om H&M-skandalen: - Det er hårreisende!

Kleskjeder, motepresse og forbrukere har alle makt til å fremskynde en forbedring, men hvem er rause nok til å bruke den?

  • Sonia Huanca Vold
Publisert:

I forrige uke kunne det svenske dokumentarprogrammet «Kalla Fakta» på TV4 avsløre at H&Ms leverandører i Kambodsja betaler luselønn til sine tekstilarbeidere. Den svenske kleskjeden fraskriver seg ansvar og skylder på myndigheter og fabrikkeiere. H&M sier de har levelønn som mål. Hva er det som stopper dem fra å stille det som et krav til sine samarbeidspartnere?

Det har aldri vært billigere å handle klær. Ifølge Statistisk Sentralbyrå kjøper vi i dag 90 prosent mer klær enn for 22 år siden. Klærne koster samtidig mindre enn halvparten av det de gjorde i 1990. Man har knapt rukket å se en trend på catwalken, før man kan sikre seg stilen til en rimelig penge hos kleskjedene. minMote er blant aktørene som ofte viser frem disse kuppene i forbrukerrettede stylingguider. Derfor er det viktig at vi også informerer og opplyser når det viser seg at noen betaler dyrt for at vi handler billig. Å la være å skrive om de rystende avsløringene, fordi vi selv bruker H&M-klær eller fordi H&M har lagt igjen annonsekroner hos oss, er uaktuelt. Det er hårreisende at flertallet av aktørene i norsk motepresse har latt være å omtale saken på sine nettsider, samtidig som de har skrevet utallige innlegg om H&Ms nye designerkolleksjon. Hvilke hensyn tok de da verdien av den ubehagelige nyheten ble vurdert og nedprioritert?

Mens den svenske kleskjeden hovet inn 13 milliarder kroner i 2011, måtte tekstilarbeiderne i Kambodsja leve på en lønn som ikke dekket grunnleggende behov som mat og drikke. Dessverre er fabrikken i Kambodsja én av mange. Arbeidere i både Asia, Afrika og Sør-Amerika drømmer om en lønn de kan leve på og arbeidsforhold de kan leve med. For litt over en måned siden omkom 300 tekstilarbeidere i en brann i en fabrikk i Pakistan – årsaken var manglende nødutganger i bygget. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør det hvert år mellom 20.000 og 40.0000 mennesker av sprøytemiddelforgiftning i utviklingsland. Det er grunn til å tro at det i stor grad dreier seg om bomullsarbeidere. De fleste er klar over at moteindustriens skyggesider er mørke, men har de blitt belyst godt nok?

H&M er ikke alene om å benytte seg av rimelig arbeidskraft. Stadig flere bedrifter velger å offentliggjøre sine etiske retningslinjer, men det finnes ingen garantier for at disse blir fulgt av underleverandører. Som forbruker er det nærmest umulig å være trygg på at det man kjøper er laget under verdige arbeidsforhold. Vi må samtidig ikke glemme at tekstilindustrien skaper mange arbeidsplasser – nå bør den i større grad bidra til å øke levestandarden i utviklingsland. Som forbruker er det å boikotte kleskjeder et passivt alternativ. Å engasjere seg i sosiale medier, skape oppmerksomhet rundt temaet og aktivt kreve forbedring legger et press på aktørene uten å ramme arbeidsplassene til de man ønsker å hjelpe. Misfornøyde kunder som lager mye bråk skader merkevaren og er dårlig butikk. Det er forhåpentligvis et språk de ansvarlige forstår.

Se video:

Publisert:

Relaterte artikler

NYHETER

SVT: Syersker som lager H&M-klær tjener ti kroner dagen

NYHETER

Rapport slår hardt ned på arbeidsvilkår for H&Ms tekstilarbeidere

NYHETER

Inga Marte Thorkildsen: - H&Ms argumentasjon holder ikke

NYHETER

Ny rapport slakter arbeidsforholdene ved H&Ms «beste» fabrikker

NYHETER

Nå får du vite hvor H&M-plaggene dine er sydd

NYHETER

UNICEF fortsetter H&M-samarbeidet på tross av fabrikkavsløringene

NYHETER

- Jeg fikk gåsehud da jeg så bildet