Tusenvis har delt #Metoo: Vil vise omfanget av seksuelle overgrep og trakassering
Tusenvis av mennesker forteller om sine opplevelser om seksuelle overgrep og trakassering i kampanjen #Metoo. MinMote har snakket med 15 norske kvinner som deler sine opplevelser.
På søndag oppfordret skuespiller Alyssa Milano alle som har opplevd seksuelle overgrep eller trakassering til å sette #Me too som status i sine sosiale medier. Det skapte emneknaggen #Metoo, og tusenvis allerede delt sine historier.
I Norge har allerede en rekke kvinner fortalt sine historier i sosiale medier. Kampanjen ligner litt på den magasinet Fett startet i 2015, da emneknaggen #jegharopplevd spredte seg som ild i tørt gress. Også da var målet å fokusere på seksuell trakassering som mange opplever.
I kampanjen så er det ikke kun de som har opplevd seksuelle overgrep som deltar. Der er alt fra slibrige slengkommentarer og klåing på byen, til blotting.
Her er noen av historiene til 17 norske kvinner. Se fem av dem fortelle om sine sterke opplevelser i videoen øverst i artikkelen:
Martine Halvorsen (19), blogger, har skrevet om kampanjen på bloggen sin:
«Første gangen jeg opplevde seksuell trakassering var på barneskolen. En av de eldre gutta hadde fått det for seg at det var helt i orden å ta meg som jente på brystet og på rumpa. Han gjorde dette da vi spilte fotball, hadde gym og fellestimer. Da jeg sa ifra fikk jeg beskjed fra en lærer om at «han er bare forelsket i deg, og han mener ikke noe vondt med det», skriver hun på bloggen sin.
– Jeg syns det er fint at dette endelig blir rettet oppmerksomhet mot dette fordi det har pågått så lenge. Jeg valgte å bli med for å dele mine opplevelser, og for å være en stemme for mine følgere. I tillegg er jeg drittlei av at det skal være sånn. Når vi får denne emneknaggen, så er man en del av noe større, og det føles litt som at man heier på hverandre og endelig tør å fortelle om seksuell trakassering man har opplevd, sier hun til VG.
Foto: PrivatLinda Wiik (47), tidligere deltager i «Sofa» på NRK, har delt sin historie på sosiale medier.
«Sitter og vurderer om jeg har vært utsatt nok til å bruke #Metoo. Teller å bli onanert på, på trikken? Uønsket tafset på, på jobb? På bar?»
– Jeg kjenner for mange som har opplevelser som dette, og det er både provoserende og trist. I tillegg bare avfeier vi det, og lar være å si ifra. Men vi må ikke ti stille lenger. Vi må hjelpe de mennene som ikke innser at de gjør noe galt til å forstå at det de gjør er feil, sier hun.
Foto: PrivatMarte Vike Arnesen (35), fotograf, skriver om #metoo på Facebook.
«Jeg er forbanna. Så lei meg for at jeg nå heller tar omveier for å slippe unna situasjoner. For at jeg gruer meg til å være i et rom med flere menn samtidig, for at verden er tøffere, bare fordi jeg er født kvinne og valgt et yrke som fortsatt forblir dominert av menn. Å dele hjelper, så deler igjen. #Metoo», skriver hun på Facebook.
– Da jeg så taggen i går, tenkte jeg at det kanskje var på tide å si ifra fordi det er så utrolig stort. Jeg ønsket å rette oppmerksomheten mot at det skjer veldig ofte, og at man tør ikke si ifra om det. Man godtar mye, og jeg mener det er viktig å fokusere på det fordi det går ikke bare over. Også får man lavere terskel for å dele når man får en hashtag, sier hun til VG.
Foto: Privat.Gry Cecilie Rustad, forsker ved Universitetet i Oslo, skriver om kampanjen på Twitter.
«Jeg har blitt kalt en hore og verre ting, klådd på, på gaten, på barer, forfulgt i flere kvartaler og forgrepet av en kollega», skriver hun på Twitter.
– Inspirasjonen bak dette fikk jeg da jeg så at nesten hele Facebook-feeden min var full av #Metoo-innlegg. Da tenkte jeg at jeg må bidra jeg også, fordi det blir mer slående jo flere som deltar. Dette er noe jeg tror de fleste kvinner har opplevd, forteller hun.
Foto: PrivatSofie Frost (27), skuespiller og slam-poet, har skrevet kommentar om kampanjen i Aftenposten.
– Jeg har blitt seksuelt trakassert to ganger, av to forskjellige menn som var betydelig eldre enn meg. Det har vært fra grove kommentarer til at jeg ble flashet. Begge gangene tenkte jeg inni hodet mitt at dette ikke er greit, og at jeg måtte si ifra før jeg gikk. Kroppen min frøs. Jeg klarte ikke gjøre noe med det. Jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg håndterte det feil. Det er ikke jeg som er problemet. Vi må snakke om dette, for dette er noe som skjer med mange. Dette er grobunnen for voldtektskultur som gjør at folk kan komme unna så mye mer. Vi skal slippe å være redde på jobb, sier hun til VG.
Foto: NTB scanpix.Silje Regine Bråthen (23), forfatter og skuespiller, har delt #metoo på Facebook.
– Jeg har jo bodd i to storbyer, og det skjedde ukentlig at menn kom opp til meg på gaten mens jeg sto og ventet på en buss eller en venn. Noen var jo bare hyggelige og ville småprate, mens andre igjen ble regelrett forbannet og truende da jeg sa nei takk til telefonnumre/kaffe/ting som kanskje ikke egner seg på trykk. I tillegg til alle «casting calls» i London der det ved første møte krevdes av meg å møte opp i bikini eller undertøy, sier hun til VG.
– Først skammet jeg meg over å skulle legge ut en status i kampanjen, men så innså jeg at det ikke var min feil.
Foto: PrivatKaroline Heien (25), sosionom og sykepleierstudent, har delt kampanjen på Facebook.
– Jeg bidrar i denne kampanjen fordi jeg ser på seksuell trakassering som et stort «usnakket» problem. Jeg har forstått at kampanjen først og fremst er ment for kvinner: «if all the women ...». Jeg har valgt å dele «if all the people ...», fordi menn kan også bli utsatt for seksuell trakassering.
– Jeg har opplevd seksuell trakassering flere ganger i løpet av livet: Det har vært trakasserende kommentarer som har blitt slengt etter meg, beføling på blant annet låret, klask/klyp på rumpa (uten mitt samtykke vel å merke). Og en av de verre tingene jeg opplevde var på T-banen i Oslo; satt i en 4-setersgruppe med en mann som satt mot meg. Jeg observerer at han ser på kroppen min og spesielt lårområdet, og beføler seg selv.
Foto: PrivatEvy Ellingvåg, 53 år, leder for Foreningen av 12. januar, har delt #metoo på Facebook.
– Den norske varianten hadde vi for halvannet år siden med #jegharopplevd, da var mange rystet over omfanget. Denne kampanjen er internasjonal og gir et større bilde av omfanget av kvinners opplevelse av seksuell trakassering eller overgrep.
Håper er at vi skal kunne få til en debatt der vi ikke bare fokuserer på de andre med en lang pekefinger, men at vi også i høyeste grad er berørt av dette i stort omfang. Spørsmålet er hva vi gjør med dette og hvorfor dette har fått overleve så lenge, sier hun.
Foto: PrivatRamona Synøve Bakke Olaussen (45), designer, har delt #metoo på Facebook
– Min erfaring er at kvinner har lett for å bli trakassert enten ved å bli forfulgt, få kommentarer til utseende eller at noen tar seg friheten til å tafse. Jeg syns det er viktig å få fokus på at dette ikke er en grei måte å behandle kvinner på.
Foto: PrivatCamilla Christensen (22), motejournalist for Melk & Honning, har delt kampanjen på sin blogg og på Facebook.
– Selv har jeg opplevd å jobbe på en arbeidsplass med bare menn, og da fikk jeg kjenne trakassering hardt på kroppen. En dag kom jeg på jobb og helt ut av det blå sa en kollega til meg «sug meg da». Jeg kjente at jeg ble redd, sint og fortvilet, men reagerte bare med å gå ut av rommet og overse det, sier 22-åringen og legger til:
– Jeg blir også urolig når jeg ser hvordan unge menn kan tenke at det er greit å komme med frekke kommentarer og klype jenter på rumpen når de er på fest eller byen. Hvordan kan unge menn tro at slikt er greit? Men skulle tro vi var kommet lenger i 2017, sier hun.
Foto: PrivatNicoline Langfeldt (29) (til venstre), restaurantsjef, og Anita Olafardottir (28), miljøarbeider har delt kampanjen på Twitter.
– Det er viktig å si ifra med en gang, og ikke bare tenke at det sikkert ikke vil gjenta seg. Det er veldig ubehagelig å havne i en sånn situasjon, man er redd og tenker at det er normalt. Det beste man kan gjøre er å si tydelig ifra, sier Langfeldt.
– Jeg har opplevd å bli trakassert. Jeg husker godt en episode: Jeg vasket hjemme hos en mann og fikk melding om at jeg kunne få 2000 kroner om jeg hadde sex med ham. Jeg angrer på at jeg ikke gikk til politiet. Det er en ubehagelig situasjon og man vet ikke hva man skal gjøre. Det beste er å snakke om det å få det ut i lyset, sier Olafardottir.
Foto: PrivatIngeborg Knøsen (25), student og skuespiller, har delt kampanjen på Facebook.
– Jeg vet ikke om jeg har troen på at menn skal klare å dressere seg selv. Og jeg vet ikke om jeg vil være den som dresserer. Noen må dessverre si ifra.
Foto: Privat
Flere kan få hjelp
Forsker Mia Myhre ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, tror at kampanjer som dette kan bidra til å redusere skammen for dem som er rammet.
– Flere vil skjønne at de ikke er alene, og man kan får frem et budskap om at det er hjelp å få, sier Myhre.
Alyssa Milano skriver på Twitter, at venninnen som foreslo kampanjen mente at det ville vise hvor stort omfang det har. Forsker Myhre viser til en omfangsstudie om voldtekt de gjorde i 2013, der de fikk et datainnsamlingsbyrå til å ringe et tilfeldig utvalg av befolkningen mellom 18 og 74 år, som de spurte om hadde opplevd ulike former for vold og seksuelle overgrep.
– 33,6 prosent av kvinnene og 11,3 prosent av mennene svarte at de hadde blitt utsatt for minst ett seksuelt overgrep i løpet av livet, sier hun til VG.
Myhre sier at det er vanskelig å si noe om mørketallene, men trekker fram at så mange som 30 prosent i studien oppga at de aldri hadde snakket med noen om overgrepet tidligere.
– Mange av de utsatte opplever skam og skyld. I tillegg kan noen ha blitt møtt med negative reaksjoner i omgivelsene ved forsøk på å fortelle, sier hun.
– Alvorlig samfunnsproblem
Lene Vågsli (Ap), leder av justiskomiteen, mener det er kjempebra at slike kampanjer skaper oppmerksomhet rundt det alvorlige temaet.
– Jeg tror at ganske mange vil bli overrasket når de ser hvor mange som har opplevd seksuell trakassering og overgrep. Det viser for all tydelighet at dette er et alvorlig samfunnsproblem, og ikke minst kriminelt i mange tilfeller, sier hun.
Vågsli sier at både helse, utdanning og justiskomiteene bør jobbe sammen for å gjøre noe med problemet.
– Jeg mener at et vesentlig utgangspunkt er å være opptatt av likestilling. Helt ned i barneskolealder tror jeg man kan jobbe med å forebygge gjennom å ha fokus på grenser, innhold og likestilling.
– På justisfeltet så må man jobbe aktivt med politikk, og å styrke politiets mulighet til å avdekke og etterforske saker, legger hun til.
