Hva skjer med plaggene vi leverer til gjenbruk?
Du har rensket klesskapet, puttet det du ikke lenger vil ha i en pose og kastet posen i en gjenbruks-container. Men hva skjer så?
Sirkulær mote, altså gjenbruk og gjenvinning av plagg og tilbehør, er mer aktuelt enn noen gang. Vi oppfordres til å kjøpe mer brukt, gjenvinne tøyet vårt og velge bærekraftig. Men er det egentlig bærekraftig å donere vekk plagg til gjensalg?
MinMote spurte Fretex og UFF – to av de største aktørene for gjenbruk av klær i Norge – om hva som skjer med tekstilene vi gir til dem.
Millioner av plagg til Afrika
«Kun ti prosent av klær donert til bruktbutikker blir faktisk solgt,» skrev CNN nylig om gjenbruk i USA. Den øvrige delen av donerte klær, selges videre i utviklingsland eller havner på søppeldynga, hevder CNN. Videre peker de på at å selge videre brukte klær i andre land kan ha negative konsekvenser for miljøet og den lokale industrien der plaggene havner. 70 prosent av plagg donert i USA, havner i Afrika.
Ifølge en rapport, kalt «Dead White Mans Clothes» fra 2016, kommer svimlende 15 millioner plagg på second hand-markedet Kantamando i Ghana – hver uke. Rapporten konkluderer med at 40 prosent av klærne blir til søppel, dumpet eller brent.
Les også: Her finner du vintage og brukt på nett
– Går til sorteringsanlegg i andre land
Posen med plagg du leverer i din lokale Fretex-container går gjennom flere steg før den havner på en kleshenger i Fretex-butikkene. Først sendes det til sorteringsanlegg i Oslo og Sandnes hvor noe plukkes ut til butikkene, noe gis til bistand i Norge, og annet eksporteres til videre salg i andre land. Cirka ti prosent av tøyet vi leverer, havner i butikkene i Norge.
– Hvordan sorteres plagg som skal selges i butikkene ut, og hva går videre til andre formål?
– Butikkene bestiller fra sorteringsanleggene ut fra hva kundene etterspør. Det som plukkes ut blir sjekket med henhold til kvalitet, kategorisert, priset og transportert til butikkene. Ansatte i Frelsesarmeens sosiale arbeid kommer til sorteringsanleggene og henter det som trengs til det arbeidet, forteller Trine Gjermundbo, kommunikasjonssjef i Fretex til MinMote.
Det øvrige tøyet sendes til andre land, som Polen, hvor tilsvarende prosess som i Norge skjer – ut fra hva kundene der ønsker, opplyser Gjermundbo.
– Stil og mote er til dels ulikt i Norge og for eksempel Polen. Noe er selvsagt også likt, men kunder i Polen etterspør varer som kundene i Norge ikke kjøper, sier Gjermundbo.
Ifølge innkjøpssjef i Fretex, Kristin Hareide, varierer etterspørselen fra kundene med trender og sesonger.
– Kundene våre er på utkikk etter hverdagstøy som hjemmestrikkede gensere, jeans i 100 prosent bomull, 80–90 talls bluser og kjoler samt collegegensere. Nå som høsten kommer er det stor etterspørsel etter ullgensere, blazere, trenchcoats og plagg i skinn, forteller Hareide om norske kunder.
På spørsmål om hvilke land de resterende plaggene går til, svarer Fretex at de eksporterer til land i Øst-Europa, Afrika og Asia gjennom Fretex International. Noe av tøyet selges videre der, men hva skjer med det som ikke blir solgt?
– Vår erfaring er at utnyttelsen av tekstilene som eksporteres er svært høy. Tekstiler som kanskje vurderes som avfall til energigjenvinning i Norge, vil i andre land bli utnyttet på en bedre måte, sier Gjermundbo. Hun utdyper:
– Fretex International eksporterer ikke direkte til Afrika. Varene som havner i Afrika har gått gjennom et sorteringsanlegg i et annet land, som Fretex International besøker hvert år og som er sertifisert. Dermed vet vi at det kun er gjenbrukbare varer som selges videre til Afrika.
Ødelagte plagg: Et problem
– Plagg eller annet som er ødelagt, hva gjør dere med det? Kan folk levere ødelagt tøy til dere for resirkulering?
– Fretex har tatt imot ødelagte plagg, men det har blitt et problem fordi mengden med ødelagte klær som kommer inn er veldig mye større enn det som kan brukes til å lage gjenvinningsprodukter, sier Gjermundbo. Ødelagte plagg donert til Fretex har blitt til alt fra tråd til isolasjonsmatter.
– Vårt problem er at vi ikke får avsetning på de ødelagte plaggene – forbrukeren ønsker dem ikke og industrien trenger dem ikke. Konsekvensen blir at de går til energigjenvinning. Det er ikke den beste utnyttelsen av ressursene og det skaper ekstra kostnader for Fretex, sier Gjermundbo.
Gjenbruksgiganten oppfordrer folk til å gjenbruke tekstiler selv fremfor å levere ødelagte tekstiler til dem, og jobber ifølge Gjermundbo med flere prosjekter for å bidra til mer bærekraftige løsninger på området. Innen 2025 må Norge etablere en løsning for separat innsamling av tekstiler som en del av et EU-direktiv.
Hun finner ditt Fretex-luksuskjøp
– 0,4 prosent havner i butikk
UFF opplyser at de har mange av de samme prosedyrene som Fretex. Den største forskjellen er at tøyet du leverer i en UFF-container i Norge, går til sorteringsanlegg andre steder i Europa, før de returnerer til butikkene i Norge, kontra Fretex som har sorteringsanlegg her i landet. Tøyet du gir til UFF sorteres, i likhet med Fretex, etter kvalitet og sesong.
– Vi sender bilder og kataloger og drar på årlige besøk til sorteringssentralene der vi viser og forklarer til sortererne våre hva vi ønsker å ha i butikkene våre i Norge, forteller Sara Bjareng i UFF Norge.
Bjareng opplyser at kun 0,4 prosent av plaggene som leveres i Uff-containere i Norge, selges videre her i landet. Mye av det vi finner i UFF sine gjenbruksbutikker i Norge, er altså tøy fra andre land enn Norge.
– Hva gjør dere med det dere har i butikkene, men som ikke blir solgt der?
– Tøy som ikke blir solgt i våre butikker sender vi videre til våre søsterorganisasjoners butikker i Europa. Det er god kvalitet på tøyet vi selger i Norge, så våre returvarer har fremdeles høy verdi, sier Bjareng.
Eksempler på land plaggene som ikke selges her sendes til, kan være Bulgaria, Tyskland, Sverige, Malawi og Mosambik, ifølge Bjareng.
– Hva med ødelagte plagg?
– UFF samler inn tøy til ombruk. Åpenbart tekstilavfall som veldig skitne klær, undertøy eller ødelagte klær sorterer du fra og leverer som restavfall. Det er viktig å understreke at i dag så finnes det ingen resirkulering av tekstiler i industriell skala. Nesten alt som blir «resirkulert» blir i hovedsak «downcycled» til for eksempel isolasjonsmatter, påpeker Bjareng.
Hun påpeker at UFF samler inn plagg til ombruk, ikke avfall.
Overskuddet går til bistand
Inntektene fra klessalget hos UFF går videre til humanitært arbeid, som helse, utdanning, miljø og jordbruk i land i Afrika og Asia, som Namibia, Sør-Afrika, Kina og India, opplyser Bjareng i Uff.
– Har dere eksempler på hva inntektene brukes til?
– Den største delen av midlene blir brukt på å sikre barns utdanning, og utdanning av barneskolelærere ettersom barns utdannelse i u-land er en god investering for fremtiden, forteller Bjareng.
Overskuddet til Fretex går til Frelsesarmeens sosiale arbeid.
– Med disse midlene kan Frelsesarmeen sette inn tiltak der skoen trykker for vanskeligstilte barnefamilier, mennesker som skal skape seg en ny tilværelse uten rus, ensomme eldre, innsatte i norske fengsler, familier som ikke er godt integrert i det norske samfunnet og utsatte ungdommer, sier Gjermundbo.
