Arne & Carlos forlot motebransjen - gjorde suksess
Det måtte strikkepinner til for at designerduoen Arne og Carlos skulle lykkes. Griske og ustadige holdninger førte til at de forlot motebransjen for godt for tre år siden.
I stedet satset Arne Nerjordet (49) og Carlos Zachrison (42) på strikkebøker om julekuler, påskeegg, strikkedukker og nå «Håndarbeid fra hagen».
De har opplevd en eventyrlig suksess med bøker om håndarbeid som de aldri gjorde i sine 10 år i motebransjen. De har solgt 110000 bøker bare i Norge, men bøkene også har nådd bestselgerlistene i flere av de ni europeiske landene de er solgt i. I USA er designerne gjentatte ganger invitert tilbake til strikkekafeer.
- Nå er vi blitt alle husmødres våte drøm, sier Carlos Zachrison lakonisk.
Strikketips
Dagen før har designerduoen som også er kjærester og samboere, kommet hjem fra en gigantisk husmormesse i Amsterdam der 250000 husmødre har testet alt fra nye kaffemaskiner til strikkeoppskrifter og styling.
- Det var oss og så var det Trinny og Susanna som var trekkplastrene fra den nederlandske distributøren vår, sier Carlos om at det var to strikkende herrer fra Valdres og den verdensberømte stylistduoen fra Storbritannia som sto på plakaten for nederlandske husmødre.
- De ville helst ha gratis bøker, men vi ga dem heller gratis strikketips, som å strikke påskeegg på fire pinner i stedet for rundpinne, sier Arne lakonisk.
En vinterdag i 1999 snudde opp ned på tilværelsen til Arne Nerjordet fra Gausdal og Carlos Zachrison fra Malmø.
Hus og jobb
- Vi møttes på en fest hos felles kjente i Oslo. Jeg hadde studert statsvitenskap og hadde fått en bra jobb hos Ikea i Kina, forteller Carlos.
- Og jeg hadde fått kontrakt med Esmod i Jakarta om å undervise der, sier Arne.
Så ble det heller oppvasken på Tonsåsen opptreningssenter i Valdres i stedet, på den unge diplomaten in spe og den lovende moteskaperen.
For da de skjønte at det måtte bli dem, skjønte de også at det kanskje ikke var noen fremtid for dem i å velge Asia:
- Vi kom til at det kanskje var vel så mye fremtid for oss å velge Tonsåsen fremfor Kina og Jakarta, forteller Arne Nerjordet.
Gjennom en venninne fikk de høre om en jernbanebygning på Tonsåsen i Etnedal som var til salgs på den nedlagte Valdres-banen. Bygningen ble eid av Tonsåsen Opptreningssenter som også trengte hjelp i oppvasken.
- Slik fikk vi hus til 150000 kroner og jobb begge to, forteller Arne om de heller uglamorøse dagene som likevel skulle bli starten på et eventyr.
- Hvordan har holdningen til dette vært, hos familie og venner?
- De fleste syntes jeg var steingal. Jeg kunne hatt en lysende internasjonal karriere fremfor meg og så flyttet jeg til landsbygda. Min konservative ingeniørfar mente jeg hadde kastet bort hele utdannelsen. Det var vanskelig med presset. Jeg vasket tallerkener i to år, mens klassekamerater gjorde diplomatisk karriere i UD, forteller Carlos.
Tok helt av
Parallelt utviklet de to gutta sin første «Arne & Carlos»-kolleksjon. Carlos, akademikeren, kommer fra en familie med kunstnere og hadde genene i orden. Arne var moteutdannet fra Esmod i Oslo.
På den første lille kolleksjonen de skulle vise på Månefisken i Oslo, tok det helt av:
- De andre designerne roet oss ned og sa vi ikke måtte ha noen forventninger. Men så skjedde det at Elin Tvedt som var der og skulle gå mannekeng for noen av de andre designerne, heller valgte oss. Dagen etter var vi på forsiden av VG, oppsummerer de to.
Gutta forlot oppvasken på opptreningssenteret og kastet seg på motebølgen. De fikk til og med kongelig følge:
- Vi lagde ting på oppdrag for Mette-Marit i denne tiden, men det hadde vi taushetsplikt om den gangen, forteller Arne Nerjordet.
Møtet med den internasjonale motebransjen ble en bratt læringskurve.
- I årene 2003-2007 gikk vi stort sett skuffet fra messe til messe i Paris. Det skjedde ikke stort og produksjonen vår var veldig liten, forteller Carlos.
Eksotisk mote
Så bestemte paret seg for å satse på strikk og lanserte også sin første herrekolleksjon basert på de norske strikkemønstrene. Da klikket det for trendforskerne og de store motehusene som hadde skjønt at «knit is it».
En av verdens fremste trendanalytikere Li Edelkoort utropte Arne & Carlos som representanter for noe av det mest trendy på kloden i en fremtid der bygda blir trendy, mer moderne og byene blir grønnere.
Plutselig var strikkegenserne deres eksotisk fashion og de ble headhuntet av det ultrachice motehuset Comme des Garçons butikker i New York, Paris og Tokyo. Det eksklusive varehuset Liberty i London kjøpte gensere for 20000 euro. Den verdensomspennende kjeden Urban Outfitters la inn en stor ordre. Så kom finanskrisen.
- Det kom færre og færre bestillinger. Samtidig ville f.eks. Liberty ha monopol på å selge genserne våre i London. Så i en by med åtte millioner mennesker fikk vi bare selge 200 gensere, oppsummerer Carlos oppgitt.
Ble mette
Da de oppdaget at julekulene som Comme des Garçons solgte i sine butikker i verdensmetropolene til en pris av 100 euro pr stykk, fikk gutta nok.
- Comme des Garçons spurte om vi hadde noen ideer til hvordan butikkene deres kunne pyntes for å matche strikkegenserne våre. Det var da vi kom opp med julekulene. Selv fikk vi 10 dollar for dem ... Da ble vi mette altså, forteller Carlos og forteller at pengene de fikk for julekulene returnerte de til de kvinnene i Andesfjellene som hadde strikket dem.
- Det skulle liksom være Fairtrade, sier designerduoen oppgitt.
Arne og Carlos tok med seg julekule-ideen til Cappelen Damm. Resten er historie.
- Plutselig var vi på boklistene og lå på en annenplass mellom Snåsamannen og Keith Richards ...
