Som tidligere krigsflyktning vet Ema Bihor (31) at trygghet kan bli borte på et blunk. Derfor kommer kjærlighetslivet og barn i både andre og tredje rekke.
Hvem: Ema Bihor (31), Instagram-profil og markedssjef.
Yrke: Markedssjef i et eiendomsselskap
Utdannet: Bachelor i PR og kommunikasjonledelse og Executive Master of Managment
Min drømmejobb som barn: Å være selvstendig, fri og lykkelig.
31-åringen åpner døren til sin karakteritiske St.Hanshaugen-leilighet med fargerik kunst som tapetserer veggene fra gulv til tak.
Noen kjenner Ema gjennom Bubmara-strikkeplaggene som hun og moren lager og selger på bestilling. Eller kanskje du er blant hennes nesten 13.000 Instagram-følgere som lar deg inspirere av hennes daglige stories om jobb, mote, mat, interiør og trening?
I gangen til Ema står fargerike Manolo Blahniks på rekke og rad.
Hun pleier å belønne seg selv med stort og smått hvis hun har oppnådd en ny milepæl på jobb. For noen uker siden ble det et par knallrosa lakksko fra Louis Vuitton.
– Jeg synes folk er så beskjedne på egne vegne. Har du gjort noe bra og er stolt av det, så hvorfor ikke si det og premiere deg selv? Det er hverdagsglede for meg.
– Hva jobber du med?
– Jeg er markedssjef i et selskap som driver med næringseiendom og byutvikling. Vi eier kjøpesentre og eiendommer over hele Norge, og mitt ansvar er den fysiske og digitale kundereisen, sosiale medier, eventer, websider, innhold, konseptutvikling og samarbeid. Noen ganger fungerer jeg som senterleder i mellomperioder og. Da kjører jeg dobbel stilling, men det er bare gøy det!
– Hva er det med ledelse som tiltrekker deg?
– Jeg elsker å få ut det beste i mennesker. Å få folk til å kjenne at du er flink, du bidrar og du kan, det synes jeg er vanvittig gøy. Mange synes det høres flåsete ut, men jeg er også opptatt av å ha det gøy. Og det handler ikke om at man ikke skal ta jobben seriøst, men du er på jobb fem dager i uken pluss, og livet handler mye om jobb, sier Ema.
31-åringen er opptatt av at hvis man legger merke til små, positive detaljer kan utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Akkurat det har brent seg fast etter at familien flyktet fra krigen i Bosnia tidlig på 90-tallet.
Det er derfor hun for eksempel pleier å vippse en god venninne 50 kroner til en ekstra god morgenkaffe og sende SMS med motiverende godord til kolleger som for eksempel skal ha en presentasjon samme dag.
– Det er de små tingene som betyr mest i den store sammenhengen. Og så er det så trist hvis man ikke ser de små tingene og bare jakter de store, synes jeg. Vi er så godt vant i Norge, vi har så det holder i huet og ræva. Jeg vet hvordan det er å ikke komme fra noe. Vi flyktet fra Bosnia da jeg var ett år, og da vi kom til Norge hadde vi to plastikkposer med tingene våre i.
– Jeg vet hvordan det er å være fattig. Mamma har alltid gledet seg over små ting som at avokadoen er fin når hun åpner den, for eksempel. Og det smitter, sier Ema og ler.
– Ja, fortell om bakgrunnen din.
– Jeg kom til Norge med broren min og mamma da jeg var ett år. Ryktene sier at pappa smuglet oss ut av landet til en venn av seg, som igjen kjørte oss til flyplassen og gjorde at vi kom oss til Norge. Vi har bodd på asylmottak, i kommunale boliger og hatt så utrolig lite penger, sier Ema.
– Hvordan merket du det?
– Det er først som voksen jeg har skjønt hvorfor vi aldri hadde ost i kjøleskapet. Vi hadde sykkel istedenfor bil, og når broren min og jeg skulle feire bursdag så hadde foreldrene våre spart penger i månedsvis. De ville aldri at vi skulle føle at noe var annerledes med oss. Etter et kort opphold i Bergen så flyttet vi til Sandnes. Oppveksten min har vært jævlig tøff til tider, men også veldig fin. Følelsen som har preget meg gjennom livet er at når jeg først får til noe så klarer jeg ikke å tie stille om det. Og jeg har heller aldri skjønt hvorfor man skal tie.
– På hvilken måte har oppveksten din formet deg?
– Pappa har lært meg at det er ingenting som kommer gratis i livet. Når jeg har vært lei så har han alltid sagt: «Reis deg, kom igjen. Du klarer litt til».
– Har du alltid visst hva du vil bli?
– Nei. Jeg husker jeg beundret storebroren min som er ingeniør fordi alltid har visst hva han skulle bli. Dette høres helt jalla ut, men jeg begynte å studere PR fordi jeg synes Samantha i «Sex & Singelliv» hadde en kul jobb, sier Ema og ler.
Hun fortsetter:
– I begynnelsen av studiene tenkte jeg at jeg ville bli fornøyd med en middelmådig jobb og lønn, men da jeg fikk min første faste jobb som 22-åring, så snudde det. PR-bransjen i Norge eksploderte, og jeg lot meg rive med. Jeg ville ha råd til å kjøpe meg fine klær, reiser og eie egen bolig tidlig, så da var det bare å brette opp ermene og ta fatt på mastergraden etterhvert, sier Ema som jobbet fulltid parallelt.
To år senere hadde hun graden Executive Master of Managment og fikk den jobben hun har i dag.
– Hvilken rolle spiller mote en rolle i jobben din?
– En veldig morsom rolle. Jeg er veldig synlig på jobb, det jeg sier har en påvirkning og satt sammen med klær så får det enda mer effekt. Det er helt greit å ikke bry seg om klær, det vil jeg understreke. Men hadde jeg stilt opp på jobb i joggedress eller et annet slitent antrekk på et butikkledermøte og bare «ja, folkens, dette her skal vi klare» så hadde ikke det gitt samme effekt.
– Klær setter standarden for stemningen, også er det en icebreaker. Når jeg tropper opp i en glitrende paljettbukse på møter så er jo det for å spre god stemning. Vi er så redde for hva andre mener, så å kle seg i paljetter på en mandag er et big fuck you til janteloven.
– Rører janteloven noe i deg?
– Ja, det begrenser deg jo! Fader, skal du sitte å tenke på hva alle andre mener? Nei. I min vennegjeng er det rom for alle, vi heier sånn på hverandre og vil hverandre vel. Hva er det som er galt med å skryte av hva man får til?
– Hva skulle du ønske at du visste for 10 år siden?
– At det blir som det skal, som bestemoren til en venninne av meg sa. Jeg husker at jeg tenkte «wow, vi har fått det så bra, kan det bli bedre enn dette?» Og det kunne det.
– Beste tipset for å balansere jobb og fritid?
– Jobb med noe du liker og føler at du mestrer, men ikke så godt at du kjeder deg. Omgi deg med folk du liker veldig godt. I noen perioder ser du venner mer sporadisk enn andre, men når du først er tilstede så vær der - splurge, gå all in! Hver dag gjør jeg minst én ting som gjør meg skikkelig godt. Om det er å ta ansiktsmaske, drikke sitronvann hver morgen, se en film eller spise is.
– Poenget er å være snill mot deg selv. Derfor skriver jeg ukentlige ta-da-lister istedenfor to-do, slik fokuserer jeg på det jeg får til, ikke det jeg ikke rekker.
– Hva blir du motivert av?
– Du har ett liv, og det er det du har. Selvfølgelig har jeg dårlige dager og jeg går rundt med en følelse om at jeg snart blir avslørt, men jeg har ikke lyst til å bli gammel og tenke: Faen, jeg turte ikke å satse fordi jeg var redd. Det gjør meg så trist. Jeg har et ønske om å kjøre på og se hvor langt det tar meg og hvem jeg treffer på veien. Min grunnleggende tanke er at intensjonen min alltid er god i alt jeg gjør, så hvor galt kan det gå?
– Hva er det beste med jobben din?
– Alt! Miksen av alt jeg gjør, folkene og at de jeg jobber med er sultne. Tempoet gjør at jeg alltid er på tå hev og jeg får konstruktive tilbakemeldinger fra sjefen min som gjør at jeg utvikler meg og vokser.
– Har du et hårete mål?
– Jeg har lyst til å se hvor langt jeg kommer. Jeg vet jeg kan, og det er tydelig at jeg gjør noe riktig her i livet siden jeg stort sett lander på beina hver gang. Jeg har safet meg selv med master, en god jobb og leilighet, så hvor ille kan det gå? Jeg er veldig glad for at jeg ikke har barn.
– Hvorfor det?
– For inni meg så har jeg en slags kløe, og jeg klarer ikke å la være å klø for å se hva som skjer. Sånn er jeg både i arbeidslivet og privat, og jeg må bare se hvor langt jeg kommer. Det vet jeg hadde blitt vanskeligere med barn. Jeg trenger ikke å bli verdens rikeste, men jeg vil ikke ha et liv hvor jeg må bekymre meg for strømregningen.
– Mange kvinner i 20- og 30-årene lever veldig forskjellige liv i form av karriere, barn og sivilstatus. Hvordan forholder du deg til det?
– At jeg kommer fra krig tror jeg spiller en viktig rolle. Når man er vant til å jobbe for det man har, er det viktig å få ting på plass først. Å klare ting selv, å eie selv og stå på egne bein er ting jeg har fått inn med teskje fra mamma. Utdannelse, jobb og leilighet må sitte før jeg gifter meg og får barn, liksom. Jeg må ha et liv jeg liker, så følger resten etter, sier Ema og tar en pause.
Hun tenker seg om og sier:
– Jeg har lyst til å være egoistisk i livet mitt. Gjør hva jeg vil, når jeg vil. Ikke trenge å ta hensyn til noen i form av barn. Jeg vil jobbe drithardt og så gå på Chanel og kjøpe meg en veske. Let me do me. Det påvirker jo ingen andre enn meg selv. Jeg vil gjerne ha barn, men ikke nå. Og så håper jeg selvfølgelig at kroppen spiller på lag når den tid kommer. Akkurat nå er jeg her og nå og det er sånn jeg vil leve.
– Hva er ditt beste karrieretips?
– Gjør noe du liker, omring deg med mennesker som er bedre enn deg og jobb hardt. Og push deg selv litt til. «Godt nok», er ikke noe for meg, sier hun og lager snorkelyder.
– Så «quiet quitting» er ikke noe for deg?
– Nei. Du klarer alltid litt til.
– Hva er det beste rådet du har fått?
– Det kommer alltid støv etter en stolt hest. Det har mamma alltid sagt. Så jeg håper at du tør å støve og er stolt av det. Det er nok solskinn for oss alle.
Les også
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
– Jeg hadde aldri fått til dette i 20- eller 30-årene
Nikoline og Sebastian: – Ikke sikkert at vi hadde vært sammen uten terapien
Droppet leilighet for å satse på sydrømmen
Gerda går mot strømmen: Driver egen klesfabrikk i Norge
MinStil: William Simensen Eljarbø
MinStil: Emma Steinbakken
