Det skulle mye til for at en måned uten verdens deiligste mirakeldrikk var verdt det.
Dette er en del av en artikkelserie i fire deler hvor MinMote-redaksjonens ansatte har eksperimentert med ulike grep for å øke velværefølelsen, for eksempel ved å sove bedre eller få renere hud.
Eksperimentet har vart hele januar.
Les hvordan det gikk å slutte med kjøtt her, mobilen i senga her, og å drikke lunkent sitronvann hver dag her.
Bakgrunn: Noen mennesker skal være veldig sensitive mot koffein, og spesielt kaffe. Jeg har alltid følt at jeg er et av dem. Det har dog ikke hindret meg i å skylle ned fire-fem kopper daglig, med fast start klokken syv mens jeg sminker meg på badet. Jeg elsker virkelig kaffe, så jeg fryktet at å de eventuelle helsefordelene jeg ville få, ville bli veiet opp med tilsvarende dårlig humør.
Dette sier eksperten(e): Et kjapt Google-søk gir meg utallige artikler om at å slutte med kaffe skal gi meg hovedsakelig to ting: Bedre søvn og bedre hud. Både lege Mark Hyman (i Huffington Post) og den anerkjente skjønnhetsbloggeren med fokus på acne, Tracy Raftl aka «The Beauty Vitamin» anbefaler å kutte kaffe for å få få en hun fri for urenheter.
Twitter-legen Wasim Zaid var imidlertid ikke like sikker:
Se også sminketriksene du må kunne i denne videoen:
Slik gikk det:
Dag én uten kaffe er nødvendigvis dagen etter nyttårsaften. Ikke at kvelden var spesielt vill, men å bytte ut en stor kopp svart kaffe med overprisa bønner fra Kaffebrenneriet med en kopp «Fire røde frukter» (den eneste teen vi har), koster meg litt mer enn jeg liker å innrømme. Det går, men det er ikke med det beste humøret jeg sipper i meg den altfor søte teen. Minner meg selv på å kjøpe flere varianter.
Jeg hadde på forhånd lest utallige artikler om folk som føler seg fantastisk omtrent umiddelbart etter kaffeslutten. I midten av den første uken skjønner jeg at det ikke gjelder meg. Dag to føler jeg imidlertid at jeg fikk skallebank på ettermiddagen. Og midt i forfengeligheten savner jeg ikke minst den deilige luksusfølelsen av en Americano i sort Stockfleths-kopp.
En følelse jeg gledelig betaler nesten 50 kroner for flere ganger i uka. Det lover i alle fall godt for økonomien, for etter et forsøk på grønn te til tilsvarende pris, vet jeg i alle fall at ikke det er noe for meg.
Men lørdagene er nesten vanskeligst. Jeg våker i syv-draget av at treåringen vil leke teater, tasser med mysende øyne ut i stuen og lager meg… en kopp te. Har uke to investert i den svindyre teen fra Pukka i tre forskjellige smaker, men det er ikke i nærheten av en glovarm kopp kaffe.
Uke to og tre glir litt bedre. Og jeg må innrømme at det går overraskende fort før jeg ikke føler et konstant behov for kaffe, og det er deilig å ikke føle seg avhengig av den koppen klokken halv tre. Men den største nedturen er at huden min, som vanligvis er veldig tørr og mangler fukt, fortsatt er dehydrert.
Uke fire, den siste uken, gleder jeg meg sånn til å drikke en deilig kopp kaffe igjen, at det blir litt vanskeligere igjen. Særlig ettersom huden min ikke har merket en eneste forskjell. Hadde jeg på dette tidspunktet hatt porselenshud, skulle jeg vurdert å fortsette. Men uten noen endring virker det helt ærlig litt meningsløst. Søvnen har jeg heller ikke merket store forskjellen på.
$$: Her kommer den virkelige grunnen til å slutte med kaffe – i alle fall som kjøpes ute. En kopp til i snitt 40 kroner fire-fem ganger i uken er over 700 kroner i måneden. Som jeg kunne brukt på en bluse på Zara. Det gjorde jeg for så vidt også, så sånn sett gikk det opp i opp. Men likevel.
Vil jeg fortsette i samme spor? Absolutt ikke. Fordelene er ikke mange nok!