Firebarnsmoren Camilla Austad (47) tok helomvending i voksen alder, sluttet i jobben for å satse på designerdrømmen. Nå selges smykkene i britiske kongelige kretser og på ikoniske Crillion i Paris.
Hvem: Camilla Austad, smykkedesigner og gründer.
Yrke: Eier og daglig leder av Libelula Jewellery.
Utdannet: Markedsøkonom med bakgrunn fra finans- og eiendomsbransjen.
Min drømmejobb som barn: Som barn svarte jeg alltid «jåledame».
Austad var i mammapermisjon fra jobben sin i eiendomsbransjen med sitt fjerde barn da hun bestemte seg for å ta sjansen og følge designerdrømmen.
– Hva jobber du med?
– Jeg er smykkedesigner på tiende året, og designer smykker i fine jewellery-kategorien. Det vil si smykker i 14- og 18 karat gull med diamanter og andre edelstener, forteller Camilla.
Hun har åpnet dørene inn til studioet sitt i Vika. Mars-solen skinner inn gjennom de luftige, hvite gardinene og skaper et behagelig lys på kontoret.
For Camilla har karrieren tatt av i voksen alder.
– Jeg var 37 år da jeg snudde om på alt og startet Libelula, men det tok noen år før ballen virkelig begynte å rulle. Jeg hadde aldri fått til dette i 20- eller tidlig i 30-årene. Da var barna små og livet var mye mer hektisk, sier hun og fortsetter:
– Karrieren og livet ditt er ikke kjørt selv om du ikke er 20- eller 30 år lenger. Og det synes jeg er veldig gøy og inspirerende.
– Ikke en husmorbedrift
Alt begynte da Camilla kom i prat med en mann som satt på bordet ved siden av henne på en restaurant i Spania. Han var gullsmed og Camilla hadde lenge tenkt på at det hadde vært gøy å designe et armbånd inngravert med barnas navn. Noen dager senere besøkte hun verkstedet til den spanske gullsmeden, og armbåndet ble laget.
– Det skjedde jo egentlig veldig tilfeldig. Flere av venninnene mine ville plutselig også ha et slikt armbånd, så bekjente, så ukjente. Det ballet liksom bare på seg. Og da skjønte jeg at dette var verdt å satse på, forteller Camilla.
Da mammapermisjonen nærmet seg slutten tok hun steget og startet for seg selv. De to første årene tok hun ikke ut lønn, og investerte alt tilbake i selskapet så hun hadde alltid råd til å bestille opp et nytt armbånd, eller nytt smykke. Hun ga seg selv ytterligere to år for å se om hun klarte å lykkes.
– Helt fra starten tenkte jeg at hvis jeg først skal gjøre dette, så vil jeg satse skikkelig. Det holdt ikke å bare selge smykker til venninner og bekjente, det skulle ikke være en husmorbedrift. Jeg ville at merket skulle føles og være luksuriøst og at det aller først skulle bli lagt merke til utenfor Norges grenser. Den store drømmen var Paris. Disse planene la jeg hjemme på kjøkkenet mens jeg laget fiskeboller til barna og hadde håret i en bustete topp, ler Camilla.
– Så du ville ikke etablere deg i Norge først?
– Nei, jeg ville først gå internasjonalt og nå et publikum som ikke var så opptatt av hva smykker koster. Det er kanskje det motsatte av hva designerne flest gjør, men det var det store, hårete målet.
47-åringen forteller at hun leste i et magasin at ikoniske Hôtel de Crillon i Paris hadde pusset opp for flere milliarder og åpnet en butikk hvor det blant annet ble solgt smykker fra Tiffany & Co og andre high end-merker. Så hun sendte like gjerne en mail til butikksjefen og ba om et møte.
Kort tid senere hadde Camilla lansert sin første kolleksjon i samarbeid med det franske femstjerners hotellet. Og det var da ballen virkelig begynte å rulle, forteller hun.
It-jenter og kongelige kretser
Libelula Jewellery har siden blitt sett på flere it-jenter, blant annet Rikke Krefting, Thérèse Hellström og India Hicks. Ifølge Camilla får hun forespørsler fra store, internasjonale profiler som ønsker å få tilsendt smykker fra henne. Terskelen er høy for å gi bort smykker gratis, forteller hun.
Men designsamarbiedet med Rikke Krefting, «Rikke necklace» har definitivt åpnet noen dører i riktige kretser, forteller Camilla.
Et av 47-åringen store mål var at smykkene skulle få innpass i kongelige kretser i London. Camilla hadde lenge fulgt den britiske designeren India Hicks, som er fembarnsmor og tremenningen til kong Charles av Storbritannia. Hicks var også en av brudepikene da Diana og Charles giftet seg i 1981.
– Jeg har gitt bort smykker til noen få, spesielt utvalgte profiler. India Hicks har fem barn og jeg tenkte hun ville like et av smykkene med barnas navn, sier Camilla og fortsetter:
– Jeg må også tørre å stå for at jeg ønsket at Libelula skulle bli kjent i de kongelige kretsene i London. Og det har jeg nå fått til.
– Hva tenker du om influencerbransjen og sponsing?
– Jeg tenker at man skal være veldig nøye på hvem man samarbeider med. Det må være noen som reflekterer merket ditt når det kommer til stil og fremtoning. Det må være en plan bak, forteller Camilla.
– Hva betyr jobben din for deg?
– Jeg elsker jobben min, og gleder meg faktisk hver dag til å gå på jobb. Hvis man er glad i jobben sin og tror på det man gjør gjenspeiler det også resultatet, sier Camilla og legger til:
– Smykker fremhever det vakre i mennesker, gløden i huden, øyenfargen og tonen i håret og er små brikker som er med på å skape fortellinger om folks liv. Smykker har nesten alltid en affeksjonsverdi, og det motiverer meg.
– Har du alltid visst hva du ville bli?
– Absolutt ikke! Jeg studerte på BI og jobbet mange år i finans. Men jeg har alltid hatt en kreativ hjerne, og for ti år siden snudde jeg 180 grader rundt og skiftet til en bransje jeg ikke visste noe om.
– Spiller klær og mote en rolle på jobben din?
– Ja, både på jobb og privat. Måten man kombinerer klær og smykker på er veldig viktig for meg - at begge deler kommer til sin rett og ikke slår hverandre i hjel. Jeg synes generelt at mange norske kvinner har på seg alt for mye samtidig, sier Camilla og uttdyper:
– Lange øredobber, flere smykker oppå hverandre og mange armbånd. Om du for eksempel har på deg en stor coctailring på fest, så ta av gifteringen og forlovelsesringen den dagen og la coctailringen skinne!
– Slik ser et typisk jobbantrekk ut:
– Mine hovedmarkeder er i Oslo, London og Paris og jeg kler meg derfor litt forskjellig de ulike stedene.
Oslo: Jeans, en cashmere t- skjorte og enkle smykker.
London: Et antrekk som er litt dempet, men luksus. For eksempel Chanel-slingbacks, en cordbukse, en cashmeregenser og et stort diamantsmykke.
Paris: Kvinnene jeg jobber med kler seg veldig business på jobben, så der er det høye heler, dressbukser og en pen topp. Alltid bare ett smykke, for eksempel en stor ring. Kvinnene i Paris ville aldri lesset på seg med masse smykker.
– Hva skulle du ønske du visste for 10 år siden?
– At de beslutningene vi tar lever lengre enn oss selv.
– Beste tipset for å balansere jobb og fritid?
– Mitt beste tips er å passe på at du har fritid slik at du ikke alltid har dårlig samvittighet. Om du ikke har dårlig samvittighet for de hjemme er du også mer effektiv på jobben. Jeg går fra jobben klokken 15 hver dag for å hente minstemann, slik at jeg får noen timer med han og de andre barna mens de er opplagte på ettermiddagen.
– Da lager vi middag, spiser sammen, gjør lekser og prater. Telefon og PC er lagt vekk. Når 9-åringen har lagt seg tar jeg frem PC-en igjen og jobber cirka to timer hver kveld. Det er ikke et ork for meg fordi jeg er så glad i jobben min, og på den måten har jeg heller ikke dårlig samvittighet overfor barna. Jeg vet at jeg er veldig privilegert som kan velge min egen arbeidstid, alle må prøve å finne sin vei i den vanskelige balansen mellom jobb, barn og fritid, men dette fungerer for meg.
– Hva blir du motivert av?
– At jeg ikke bare skal tjene penger her og nå, men skaper noe som kan gis videre til neste generasjon. Rundt 17 tonn jord må røres i for å finne 1 karat diamant, da må det man skaper behandles med respekt. Jeg er opptatt av hva som skjer med produktet når jeg og kundene er ferdig med å bruke det, og derfor ønsker jeg å jobbe med 14- og 18 karat gull som kan smeltes om og gjøres til et nytt smykke til neste generasjon. Et smykke er sjeldent et impulskjøp, og dette prøver jeg å overføre til andre aspekter i livet også. Smykker er varige og følger ikke trender på samme måte som klær.
– Hva er det beste med jobben din? Og de verste?
– Det beste med jobben min er at jeg gjør mennesker glade. Jeg kommer i kontakt med utrolig mange spennende mennesker gjennom jobben, og følger deres begivenheter i livet gjennom smykkene de kjøper, sier hun og legger til:
– Det er et privilegium å delta i folks liv på den måten. Det verste er alt papirarbeidet det fører med seg å ha forhandlere...
– Har du et hårete mål?
– Ja, det har jeg alltid hatt. Da jeg startet Libelula var målet å ha kunder over hele verden, og det har jeg klart. Det er jeg veldig fornøyd med.
Nå drømmer jeg om at enda flere stilsikre kvinner skal forelske seg i merket mitt, som for eksempel det ultimate stilikonet Charlotte Casigari.
– Hva er ditt beste karrieretips?
– Jeg tror det er viktig å huske på at det kan være lurt å presentere en idé når du prøver å komme inn i et nytt marked eller en butikk. Det var slik jeg fikk en fot innenfor hos Crillion. Ideen min var å lage en smykkekolleksjon inspirert av fargene, drinkene, interiøret og stemningen på hotellet.
– Har du noen gang fått et godt råd som du ikke glemmer?
– Stol mer på din egen intuisjon enn andre folks meninger. Og så har jeg alltid mormors ord i bakhodet: Stå tidlig opp, vær forberedt og ha overskudd. Da går det meste bra!
Les også
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
Ema Bihor: – Jeg er veldig glad for at jeg ikke har barn
Emma Wright i Studio Bazar: – Det var jo ikke et trygt valg
Interiør, skjønnhet og mote: Redaksjonens mars-favoritter
Nikoline og Sebastian: – Ikke sikkert at vi hadde vært sammen uten terapien
10 Instagram-kontoer som inspirerer oss nå
MinPåske: Emilie Skolmen
