Jeg kunne veie meg før jeg gikk ut av huset, og lå vekten på 1,5 kilo mer enn tidligere på dagen følte jeg meg så dårlig at jeg ikke ville møte folk, skriver moteprofil og programleder Janka Polliani (38).
Janka Polliani er programleder, moteprofil og livsstilsblogger. Kommentaren under er to sammenhengende innlegg som tidligere er publisert på Pollianis blogg.
På dette bildet er jeg tjukk (i hue)! Det er så sinnsykt å tenke at det var slik jeg tenkte om meg selv på denne tiden. På bildet er jeg på Maldivene, jeg skal gifte meg om to dager og jeg hater kroppen min.
Jeg har ikke kastet opp eller sultet meg på lenge når dette bildet er tatt for 8 år siden, men jeg hadde fortsatt et veldig anstrengt forhold til mitt eget utseende og kropp. Jeg trente mer enn gjennomsnittet, men ble aldri fornøyd med hvordan jeg så ut.
Jeg har store lår, jeg har mage, jeg liker virkelig ikke lårene mine, overarmene er for store og puppene mine liker jeg ikke. Rett og slett misfornøyd. Jeg forbanner meg over at jeg har brukt mesteparten av livet mitt til å være misfornøyd, prøvd utallige slankekurer, trent til jeg har hatt blodsmak i munnen, sultet meg, kastet opp, spist avføringspiller, telt kalorier, og slanket meg syk. Til hvilken nytte? I en alder av 38 år sitter jeg og ser tilbake på bilder fra gammelt av og tenker, fy søren så bra jeg jeg så ut.
Les også: Blogger langer ut etter kroppskommentar
«Mest fornøyd med øynene»
Jeg kikker ned på min «gamle» kropp, som har født to barn, som har fått strekkmerker og litt ekstra her og der, som har blitt rynkete og eldre. Hadde du spurt meg på den tiden hva med kroppen min jeg var mest fornøyd med, hadde jeg svart øynene, for resten hadde jeg et grusomt forhold til.
Jeg kan den gang i dag også relatere meg til den følelsen, av å ikke være bra nok – det er sykdommen som henger igjen. Den forbanna sykdommen som gjør at folk blir tjukke i hue, for det er i realiteten det den gjør, den tuller med hodet ditt. Men, det er like fullt en forbanna sykdom, en farlig en sådan.
Vi lever i en verden der idealene som vises på TV eller i de største motemagasinene er langt under gjennomsnittet når det kommer til kropp og vekt. Jeg kan selv ta meg i å sammenligne meg selv med andre. En dårlig vane jeg ikke har klart å legge av meg etter jeg hadde spiseforstyrrelser, er badevekten. Den er liksom med meg i tykt og tynt, og jeg er avhengig!
Girls-stjerner fronter «ekte» undertøysbilder
Burde ha slått opp for lenge siden
Jeg vet at ekspertene forteller deg at du heller skal måle deg, men for meg er den vekten viktig, og når man kjenner kroppen sin som en anorektiker gjør, så vet du om 2 kilo er 2 kilo vann eller 2 kilo godteri. Og jeg skal være helt ærlig, den vekten stresser meg stadig, og jeg kan veie meg opptil flere ganger om dagen.
I lang tid nå har jeg ikke hatt batterier på badevekten, og jeg vet ikke om det først var feigheten min eller at jeg egentlig innerst inne var livredd for å ha gått opp i vekt som gjorde at jeg ikke kjøpte batterier på butikken. Vet du, jeg er lykkeligere uten badevekt! Jeg veier meg ikke i tide og utide, det betyr at jeg heller ikke kjenner meg tjukk på samme måte som tidligere. Jeg kunne veie meg før jeg gikk ut av huset, og lå vekten på 1,5 kilo mer enn tidligere på dagen følte jeg meg så dårlig at jeg ikke ville møte folk.
Les også: «Top Model»-Eirin gikk ned 10 kilo etter TV-hets
Jeg ser det nå kjære badevekt, du og jeg skulle slått opp for lenge siden. Det året jeg ble lagt inn på psykiatrisk sykehus burde du ha lyttet til meg, for jeg trengte deg ikke da, og jeg trenger deg ikke nå. Jeg slår opp!
Les også
Relaterte artikler
Går hardt ut mot Elles treningsartikkel: – Urovekkende
Julie Bergan og Jenny Skavlan langer ut mot tilbud om kosmetiske inngrep
Norges best kledde kvinne 2017 - runde 1
Moteprofilen samlet inn 700.000: – Mye tårer og mye følelser
Henriette Lien: – Ingen burde hatt speil på badet
Barbie: Elsket og hatet gjennom 60 år
