Tenk deg om. Er det du trenger i det nye året spenstigere rumpe, vaginaløft og stramme øreflipper?
Foto: VG
Foto: Sara Johannessen/VG
Jeg skjønner at det kan være vanskelig å tenke på bolle i januar. For du har jo allerede tatt deg ganske mange pinnekjøtt- og ribbemiddager, smakt deg gjennom sju slag juleøl og muligens tygget i deg ti-tolv kransekakeringer. Og så kommer julemarsipanen på tilbud.
Men det er jo ikke problemet. Problemet er det overveldende presset du selv, mediene og samfunnet generelt legger på at januar av en eller annen grunn er kroppen storrengjøringsmåned.
Med én gang det blir et nytt år, skal vi renses, tarmskylles, juices, yogabalanseres, strammes opp og slankes ned. Akkurat som om den første måneden i et nytt år kan vaske bort alle fjorårenes synder. Som om vi tror på en form for magisk frelse for vår fysiske fostring akkurat i januar.
Da er vi ferdige med åndelig høytid og nestekjærlighet, og er klare for å dyrke oss selv igjen. Nå vil vi bli den beste versjonen av oss selv, og det betyr overraskende ofte å ligne på en supermodell eller fitness-utøver – eller en krysning av de to.
((Merkelig nok er det også mange som mener dette må innebære å drikke presset gress og grønnkål til frokost, lunsj og middag, med noen crossfit-økter mellom måltidene.))
Misforstå meg rett: Jeg synes ikke det er noe galt i at folk ønsker å bli sunnere! Jeg er tvert imot tilbøyelig til å hylle alle som tar grep for å bedre egen helse, samme når på året det er. Men det er vel også noe av poenget: Det bør skje flere ganger i løpet av året enn de 31 dagene i januar.
Jeg var tunglært når det gjaldt prinsippet om skippertak. Det kostet meg et år med «studier» i Norge, der jeg i stedet for å følge forelesninger så på «Dallas» og gikk på pub i ni måneder, for så å ni-lese til fire eksamener i to uker. Jeg sto med et svett ramaskrik av angst, adrenalin, stress og anger.
Det var såpass lite sunt at jeg merket det på kroppen og flyktet til Australia. Der var det fire fag per semester, og flere tellende oppgaver i hvert fag. Altså minst 32 skippertak i året. Den metoden funket for meg, og lot seg til og med kombinere med pub-besøk.
Selvfølgelig er det forskjell på studier og livsstil, men verktøyene man bruker for å oppnå målene er ikke så ulike. Du kan selvsagt kaste deg på den nyeste diett-trenden, eller det nyeste 4-ukers nettkurset i fjern-healing, og lykkes med det. Men det spørs om ikke du får bedre resultater av å sjekke hva som er den mest seriøse kilden/læringsinstitusjonen og følge et nøkternt opplegg over lengre tid.
De siste ukene har sosiale medier-strømmen jeg får i fleisen flommet over av tilbud om å gå fra sofagris til topptrent, om å kutte ut sukker i 100 dager, og ikke minst rosinen i panikk-pølsa: kirurgi for å stramme opp slappe øreflipper.
Så mitt råd blir å ta deg en bolle. Kos deg med den. Tenk deg om. Er det du trenger i det nye året spenstigere rumpe, vaginaløft og stramme øreflipper? Eller kan det tenkes at helsa kan bli bedre bare av å senke kravene til det perfekte ytre noen hakk og heller grave dypt i sjelen etter motivasjon til en varig livsstilsendring?
Det er selvsagt uoriginalt og drit kjedelig. Men så varer det også lengre enn til påske.
Les også
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
Kommentar: Dropp mammakroppen-maset
Jeg kuttet ut mobil i senga i en måned – dette skjedde
En shopoholikers dagbok
Bærekraftsprofilenes 10 bud før Black Friday
Disse er nominert til årets Gullbarbie
Fem kvinner: Derfor er min sommerkropp topp
