Hei, jeg heter Penny og jeg er shopoholiker!
Denne uken, altså Black Week, er spesielt vanskelig for sånne som meg. Vi som elsker et godt kupp, lukten av nye sko og følelsen av å dra kortet. Det rushet som gir endorfiner og dopamin som jeg bare kan innbille meg er like bra som kokain.
Men i år dere, i år skal jeg avstå for jeg har endelig innsett at jeg har et problem. Her er historien om hvordan jeg fant ut av det.
Dag 1
Jeg sitter her foran en diger haug med klær. Jeg skal rydde opp skikkelig en gang for alle og starte et nytt og bedre liv som ikke dreper planeten vår. Jeg har dratt opp alle sekkene som inneholder nesten hvert eneste plagg jeg noen gang har kjøpt, og jeg har kjøpt en del for å si det sånn.
I vennegjengen spøkes det ofte med at det er uvant å møte meg uten en shoppingpose i hånden. Før var det litt gøy, nesten litt stas, men nå er det egentlig bare innmari flaut. Jeg skammer meg skikkelig over at jeg kjøper så mange ting. Om noen spør om jeg har på meg nye klær kan jeg fort gå rett i forsvar, komme med dårlige unnskyldninger eller rett og slett lyve.
Og til mitt forsvar har det blitt mye bedre med alderen, men under pandemien så skled det helt ut igjen. Dagene ble så like og kjedelige. Jeg kjøpte små (og store) pakker til meg selv for å skape noe å glede meg til. Når jeg var ferdig med å lage surdeigsbrød og banankake, hadde jeg ikke noe annet å gjøre enn å rulle på mobilen på nettbutikkene som fikk nye varer hver dag. Og siden det var på nett føltes det ikke helt ekte ut, jeg dro ikke kortet på samme måte.,
Ifølge rusterapeut Ove André Remme, som har jobbet i over ti år med avhengighet, så er det en gjenganger. Det at det er blitt så enkelt å kjøpe seg ting på nettet gjør det enklere for flere å bli avhengig.
– Det gjør at et problem enkelt kan forverre seg fordi ingen får det med seg.
Ifølge terapeuten har også pandemien hatt en negativ effekt. Mange ble ensomme uten den menneskelige kontakten man var vant til, flere forhold skrantet og mange ble deprimerte.
– Man bruker shopping for å mestre vanskelige følelser, som jo mange kjente på i koronatiden.
Om man velger å ikke snakke om eller jobbe med ting som er vanskelig, forteller Remme at det er veldig fort gjort å se etter kjappe løsninger som gir en lykkefølelse der og da.
– Man går og gleder seg til å få noe i posten og så åpner man pakken og får en lykkefølelse, men så går den fort vekk fordi man blir så vant til det. Dermed blir det en stor fare for gjentagelse.
Ifølge eksperten fungerer nemlig shopping som andre stimulerende midler som kokain og porno, og er derfor vanedannende.
Haugen bak meg er et resultat av å ha gjemt unna klær i kjelleren over mange år, som en mørk og skitten hemmelighet. Jeg har tenkt i lengre tid at jeg bare må få alt opp og frem i dagslyset og sortere så jeg kan finne ut av hva som skal selges, gis bort og beholdes.
Dermed har en eksplosjon av klær inntatt stuen min og hjemmekontoret mitt. Jeg viser det til kollegaene mine på morgenmøte, de reagerer med sjokk og et lite gisp. Og med det kommer dråpen i form av skam som får begeret til å renne over. Jeg skal ha shoppestopp med kollegaene mine som vitner (og voktere).
Dag 3
Kollega Elise spør om jeg har kjøpt noe og jeg svarer først nei, før jeg kommer på at jeg kjøpte en ny bukse. Men til mitt forsvar var det planlagt før shoppestoppen og alle buksene jeg har er for små eller revnet etter et år på ræva under pandemien. Det må være innafor, og jeg har også solgt min første ting på Tise, det gir en rus som nesten er bedre enn shoppingen.
Første salg er et par ubrukte Converse-sko som har ligget i skapet siden jeg var i New York for seks år siden og bare måtte kjøpe med meg tre ekstra par siden det var så billig. Nei, du er ikke den eneste, jeg himler også med øynene av meg selv.
Dag 28
Shoppestoppen går bra og dårlig om hverandre, mest fordi jeg blir syk og sengeliggende i tre uker. Det fører til at jeg ikke kjøper noe som helt, men jeg vet egentlig ikke om det teller. Hvis det eneste som gjør at du ikke shopper er at du er sengeliggende og dausjuk, har du ikke egentlig et problem da? Det føles litt sånn ut.
For med en gang livet er tilbake til normalt igjen så kommer shoppetrangen snikende. Tilbud på e-post, shopping-hauls på YouTube, shoppinginnlegg på Instagram, rabattkoder som tikker inn på SMS. Selv når jeg ikke prøver å tenke på å kjøpe noe så blir jeg minnet på det hele tiden. Også synes jeg jo synd på meg selv, jeg har jo vært syk så lenge og fortjener en fin liten ting. Bare en liten ting. Det er en neglelakk som får meg til å dette av lasset.
Når man først har begynt så er det vanskelig å slutte igjen ...
Triggere
Asle Fagerstrøm, professor i markedsføring ved Høyskolen Kristiania, forteller at studier som har sett på shoppingavhengighet på nett blant annet trekker frem annonser som en årsak.
– Annonser er en viktig faktor for utvikling av shoppingavhengighet på nett. Og når annonsens innhold er tilpasset målgruppens profil, søkeatferd på nett og kjøpshistorikk, vil det ha en enda sterkere effekt
Dag 45
Mellom to møter har jeg femten minutter å slå i hjel, så jeg tar lunsjen på en benk på Olaf Ryes. Det er sol og fuglekvitter, det føles ut som om livet er litt sånn som på film. Jeg «peoplewatcher» med matpakken på fanget, vind i håret og nyter en etterlengtet pause fra å sitte med ansiktet trøkket ned i en skjerm.
Men i sidesynet er det nesten som om noen vinker til meg og drar meg ut av idyllen. Et skilt med røde bokstaver trekker meg inn som en magnet. Jeg skulle ikke bare ta en titt innom nyåpnede Fretex Arkivet når jeg først er ute. Det er tross alt ti minutter til jeg må videre. Brukt er jo ikke farlig for miljøet, jeg må ikke kjøpe noe og i teorien er det jo research for jobben. Ti minutter senere går jeg ut av butikken 1000 kroner fattigere med to blazere, et ullskjørt og en kardigan i posen.
Når jeg velger å la det ligge igjen på sykkelen og gjemme det fra kollegaene mine, blir jeg helt sikker. Dette kan ikke være helt normalt, eller i det minste ikke sunt. Det er noe med at jeg nå gjør noe som er ulovlig som gir det en helt ny dimensjon og gjør at det eskalerer fort når jeg først faller av lasset.
Dag 46
De neste ukene bestiller jeg en haug med ting jeg egentlig ikke trenger, for å så få skikkelig dårlig samvittighet å levere det tilbake. Jeg klarer fortsatt å overbevise meg selv om at jeg ikke har kjøpt så veldig mye, men når jeg tar en titt på kontoen min, kredittkortet mitt og Klarna-appen, har jeg jo brukt flere tusen kroner på ting.
Jeg har flyttet fokuset bort fra klær til interiør og kosmetikk i et sykt forsøk på å overbevise meg selv om at klær er problemet. Nope, det er meg. Det at jeg ikke har helt oversikt og klarer å kjøpe nesten to klin like blazere på to uker gir meg skikkelig vondt i magen og gjør at jeg skammer meg.
Hva nå?
Den voksende klumpen i magen gjør at jeg begynner å gjøre litt research, jeg kommer over UiB sin test og veldig lite overraskende viser resultatet en indikasjon på at jeg er shoppingavhengig.
På film så er det første steget og innrømme problemet, men hva nå, hva er neste steg for meg og eventuelt deg som føler deg litt truffet.
– Be om hjelp er det enkle svaret, forteller terapeut Ove André Remme.
– Først må man erkjenne det! Klarer man ikke kontrollere hvor mange timer man bruker på å titte i nettbutikker eller hvor mye penger man bruker, klarer man ikke å redusere det og feiler flere ganger, må man innse sin maktesløshet og be om hjelp.
– Er det håp for å klare å fikse problemet selv?
– De som ikke har utviklet det til sin fulle blomst har mulighet til det. Men det viktigste er å forebygge at det setter seg nevrologisk. Så en del klarer det selv, men mange som har holdt på lenge får det ikke til alene.
– Hva bør man unngå?
– Klipp kredittkortet! Gjør opp gjeld om du er bakpå økonomisk, den redselen og frykten trigger shoppinglysten fordi det er en snarvei til (kortvarig) lykke, som igjen kan sette i gang en negativ spiral.
Han anbefaler også å skjerme seg selv så mye som mulig fra reklame på nettet og i mediene.
– Begrens og skru av tilgangen, selv om det er sinnssykt vanskelig.
Dag 1 (igjen)
Jeg melder meg av alle nyhetsbrev, e-poster og SMS, og sletter kortet fra Klarna og Paypal så jeg i det minste må reise meg opp å hente det om jeg blir fristet. Jeg har laget meg en liste over ting jeg trenger (ikke ønsker meg) som jeg får lov til å kjøpe.
Så om du ser meg med en shoppingpose, send meg et strengt blikk! Jeg har nemlig shoppestopp fra og med i dag.
Les også
Relaterte artikler
MinMote-redaksjonens ønskeliste: Interiør
Våre beste Black Friday-kjøp
MinMote-redaksjonens julegaveønsker
Gjør om kirke til hus: – Hjelp, hva er det vi har gjort?!
Bærekraftsprofilenes 10 bud før Black Friday
MinMote tester: Verdens sterkeste strømpebukse
