Slik gjør du en forskjell i 2013
I 2012 har moteetikk vært på alles lepper, enten det gjelder kronprinsessens gjenbrukskampanje, Jenny Skavlans sy-om-prosjekt eller fabrikkskandalene i Bangladesh og Kambodsja. Og selv om problemene er store, er det lite som skal til for å bidra til endring.
- Det har aldri vært mer trendy å bry seg om etikken bak det man kler seg i, sier minMote-leder Sonia Huanca Vold.
Her en av seks eksperter som deler sine beste tips for en mer bevisst forbrukerhverdag med VG- og minMote-leserne.
Miljømote er nemlig i vinden som aldri før. TV-kjendis Jenny Skavlan har gått i bresjen for gjenbruk med sitt første bokprosjekt «Sy om», mens klesdesigner Nina Skarra har markert seg som en av landets fremste forkjempere for bærekraftig mote.
Moteprinsessen Mette-Marit har også kastet seg på trenden ved å delta i Livia Firths «Green Carpet Challenge» - og dermed lovet å bruke bærekraftige antrekk på den røde løperen. Startskuddet gikk med en knall rød Pucci-kreasjon i økologisk silke med resirkulerte glassperler under prinsebryllupet i Luxembourg tidligere i år.
Men du trenger på ingen måte være prinsesse for å slå et slag for miljøriktig mote. 2013 kan bli året hvor forbrukerne selv tar grep for en mer bærekraftig bransje, mener Olaf Thommessen, leder for bærekraftsrådgivning i konsulentselskapet Steria.
- Jo flere forbrukere som stiller spørsmål ved klærnes opphav allerede i kassen, jo flere ekspeditører blir nødt til å ta det lenger opp i systemet. Det er slik vi skaper bevissthet, mener han.
Thommessen understreker at det er to elementer når det kommer til bærekraftig mote: Miljøperspektivet, men også sosialt ansvar, som handler om at alle klær skal produseres under verdige forhold til en lønn man kan leve av.
- Det er helt opplagt at vi produserer langt mer enn det er behov for, og det tar både miljø og arbeidere skade av, sier han.
Man skal ikke lenger tilbake enn en drøy måned for å finne skrekkeksempelet på sistnevnte. 24. november døde 112 arbeidere i en fabrikkbrann i Bangladesh. Flere av vaktene er mistenkt for å ha sperret arbeiderne inne da alarmen gikk.
Brannen kom bare noen uker etter at det ble avslørt at svenske H&M benyttet seg av fabrikker som betaler arbeiderne luselønn for å jobbe under svært kritikkverdige forhold.
Avsløringene sparket liv i debatten om vestlige virksomheter som får klærne produsert i lavkostland.
Nå håper Thommessen flere forbrukere kan ha som nyttårsforsett å bli mer kritiske.
- Det første man kan gjøre er å begynne å stille spørsmål til butikkene man handler i, slik at man er trygg på opphavet til tekstilene, sier han.
- Det andre man kan gjøre er å vurdere sitt eget forbruk. Det er ingen hemmelighet at vi kjøper flere klær enn vi trenger. Derfor er det viktig at forbrukeren spør seg selv «trenger jeg virkelig tre t-skjorter, eller holder det med én?», avslutter Thommessen.
EKSPERTENES TIPS:
«Inviter venninnene dine på byttekveld»
Sonia Huanca Vold, minMote-leder
– De fleste av oss har klær i skapet som vi aldri bruker. Hva med å ta en skikkelig opprydning i garderoben når du først er i gang med julerengjøringen? Sorter bort klær du ikke har brukt på lenge, og be jentegjengen gjøre det samme. Det blir garantert en gøyal kveld med mye latter. Kanskje er dere også heldige å finne noen uoppdagede skatter hos hverandre. Det noen er lei av, kan andre ha siklet etter lenge.
Klær, sko og tilbehør som blir til overs kan dere gi videre til Fattighuset eller Fretex. Man bør også ta en tur på loftet og finne frem gamle vinterjakker som ikke er i bruk. Disse kan glede mange kalde kropper i kulden.
Vårt masseforbruk av klær er en enorm belastning for miljøet. Tenk over hva du kjøper, og la det du investerer i få så lang levetid som mulig - også etter at du er lei av plagget. Og velg gjerne nedbrytbare materialer fremfor syntetiske!
«Dropp impuls-shoppingen»
Ulrikke Lund, moteblogger
– Handleglade kvinner og menn kan med fordel droppe impulsshoppingen i kjedebutikkene. I stedet kan man fokusere på å handle kvalitet, selv om det koster litt mer. Da får du etter en stund en mye bedre garderobe, og du får spart miljøet for all tulleshoppingen – to fluer i en smekk!
Bruk også tid på å bli kjent med din egen stil før du går bananas i butikkene. Det er ingen tvil om at det i et miljøregnskap lønner seg å vite hva man vil ha slik at man kan ha det lenge, fremfor å shoppe flyktige trender som forsvinner like fort som de kommer.
Når du så har skaffet deg noen drømmeplagg må du ikke glemme at de kan brukes om igjen flere ganger. Jeg elsker å kombinere gamle plagg til «nye antrekk», og det er ofte langt mer bruk i for eksempel en jakke enn mange tror!
«Ta fram sysakene»
Jenny Skavlan, programleder og forfatter av «Sy om»
Før du kjøper deg noe nytt, gå gjennom det du allerede har for å gi plaggene en ny sjanse. Kanskje du kan dekorere skjortekragen med perler? Start i alle fall med å legge på detaljer og materialer fremfor å klippe vekk ting. Når du tilføyer ting som skinnstykker, perler og tyll på plagget kan du ta det vekk og prøve igjen om du ikke er fornøyd! Man må for all del ikke ha symaskin for å fornye plaggene, man kommer langt med håndsøm og tekstillim.
Personlig handler jeg mye klær på UFF og FRETEX som jeg syr om. Der finner jeg ofte mønstre, tesktiler og farger som er så spennende at kjedebutikkene ikke tør å satse på dem. Passformen kan man alltid forandre – jo større klær, jo mer stoff å ta av.
Følsen av å ha lagd noe håndfast selv, eller gitt et gammelt plagg nytt liv, den er god. Og miljøvenlige, unike klær som ikke fører til mere tekstilavfall er en alltid sikker vinner!
«Strikk til deg og dine»
Marte Krogh, kjendisfiolinist og tidligere butikkeier
– Ta fram strikketøyet og strikk klær til både barna og deg selv – og hvorfor ikke gi noe hjemmestrikket i julegave? Jeg skal selv gi flere hjemmelagde strikkeplagg i julegaver i år, både fordi det er hyggelig å lage og fordi det er både fint og praktisk å få. Også er det jo ingen som har helt maken!
Ikke tro at du må være en ekspert for å trylle fram noe fint, det viktigste er å lære seg den grunnleggende teknikken. Jakker og gensere er kanskje for viderekommende, men et skjerf kan alle få til. Og skjerf trenger både barn og voksne!
Et annet stort pluss er at når du strikker selv kan du selv velge hvor tykt det skal bli, og hvilken kvalitet garnet skal ha. Det passer meg perfekt, ettersom jeg strikker masse til datteren min Sofia!
«Kjøp mindre og betal mer»
Leila Hafzi, kjoledesigner
– Forbrukere kan utvilsomt gjøre en stor forskjell både når det gjelde miljø og ikke minst arbeidsforholdene til de som faktisk lager klærne. Man kan rett og slett kjøpe færre ting og betale mer, slik at vi får slutt på masseforbruket jeg liker å kalle «McFashion».
Jeg sier ikke at man skal slutte helt å handle hos billigkjeder, men ta en vurdering for hvert plagg – «hva er dette verdt, hva investerer jeg i, hvor mye vil jeg bruke det og hvordan skal jeg ta vare på det?». Og kjøp heller én genser til prisen av tre billige.
Og selv om det er dyrere, må man ikke glemme at rene naturmaterialer holder lenger. Kasjmir-plagg kan man bruke år etter år hvis man behandler dem bra, og det samme gjelder ren bomull.
«Engasjer deg hver dag!»
Håkon Fossmark og Carin Leffler i Fremtiden i våre hender
– Det er ingen tvil om at kleskjedene blir sterkt påvirket av hva du som forbruker gjør. Så ikke glem at nettopp du kan gjøre en forskjell for at arbeidere i alle land skal få en lønn de kan leve av og gode arbeidskår.
Vil du være en bevisst forbruker, bør du bidra til bevissthet om temaet ved å dele historier som engasjerer deg på nettet, eller kanskje med kollegene dine i lunsjen?
Det finnes også store internasjonale kampanjer som trenger din underskrift, for eksempel Clean Clothes Campain, som tar sikte på å forbedre arbeidsforholdene i tekstilindustrien verden over. Gjør dette i stedet for å boikotte, som kan føre til av fattige arbeidere mister jobbene sine.
For når så mange som i dag skriver om dette på blogger, Facebook, Twitter og snakker om det i gatene, blir det lagt merke til av kleskjedene. Til slutt vil det føre til endring.
