Derfor heter den norske genseren islender
Islenderen får æren for å være så norsk at amerikanske forhandlere selger sine varianter som «Norwegian Sweater». Hvorfor heter strikkegenseren islender da?
Du vet når du tenker på noe, og det plutselig dukker opp over alt? Det var slik det var å jobbe med denne artikkelen. Plutselig var det folk i varianter av islender flere ganger om dagen. På butikken, kafé, på busstoppet, flyplassen og på gaten. I en bruktbutikk i Paris dukket det opp en veske sydd om av det som lignet en islender-variant.
Kanskje ikke så rart, for det er både vinter og den enkle, men gjenkjennelige islenderen er en av strikkegenserne med lengst historie i Norge.
Men har den noe med Island å gjøre?
Strikkeoppskrift: Klassisk islender
Fra Færøyene til Island og havet
Ifølge Store Norske Leksikon er islender en «Skandinavisk betegnelse på en tykk strikket arbeidstrøye eller genser av ull». Arbeidsfolk og fiskere har historisk varmet og beskyttet seg fra vær og vind i islenderen, som ofte kjennetegnes av hvit bunn og et enkelt rutemønster i svart eller rødt.
– Islenderen har en lang historie, som på grunn av eksportlistene er godt dokumentert, sier tekstildesigner og forfatter Annemor Sundbø.
Hun har skrevet flere bøker om norsk strikkehistorie, og i blant annet «Koftearven», forteller Sundbø om islenderen.
Der kommer det blant annet frem at det vi tolker som islendere nå, trolig først ble strikket og eksportert fra Færøyene på 17-1800-tallet. Det var regler og instruksjoner for hvordan trøyene skulle strikkes. Akkurat når og hvorfor færøyske trøyer ble til islandstrøyer vet man ikke sikkert, men ifølge Sundbø kan det relateres til både det at trøyene var en eksportvare, og at øy er island på engelsk. Det kan også knyttes til at trøyene ble strikket i islandsk ull.
Strikkeoppskrift: Stitch-genseren
Journalist og forfatter Tone Skårdal Tobiasson deler en annen teori:
– Navnet kommer trolig fra Islandsk Kompagni, som var et dansk-norsk handelskompani som opererte i Nord-Atlanteren. De hadde monopol på handel av visse varer, sier Tobiasson.
Hun har skrevet om islenderen i bøkene «Ren ull» og «Norsk strikkehistorie». Islenderen kan altså regnes som en slik monopolvare.
Sundbø forklarer:
– Begrepet «islandske nattrøyer» kan ha oppstått fordi trøyene var omfattet av «islandshandelen», og trøyene kan like gjerne ha vært strikket på Færøyene og solgt gjennom såkalte islandshandlere. Handelsprivilegium, monopol på handel, med øyene i Nordsjøen, deriblant Færøyene og Island, men også helt opp til Finnmarkskysten, varte til midten av 1800-tallet.
Til arbeid og varme
Etter hvert ble islendere brukt både i det danske og norske forsvaret, på turer og ekspedisjoner, senere for salg til turister – og etter hvert ble det storproduksjon.
– I moderne tid har islendere også blitt en symbolsk kampuniform for naturvernere, sier Sundbø.
– Det er veldig tydelig at islenderen i første omgang har vært en skikkelig arbeidsgenser, som fiskere og skogsfolk brukte. Hele poenget med den er at den strikkes av to tråder, så man får en «dobbel» genser. Den blir altså veldig varm. Nå for tiden finnes det mange ulike mønstre som ligner veldig på hverandre. Devold har sin, Rauma har sin, Norlender har en, sier Tobiasson.
De nevnte norske islender-produsentene lager fremdeles islendere i 100 prosent norsk ull.
Og hvordan ble en strikkegenser som er så enkel, så populær, så lenge? Kanskje noe av svaret ligger i mønsteret.
– Mønsteret er ikke forseggjort, det er veldig enkelt. Men mønsteret er veldig hensiktsmessig fordi du får den doble tråden. Genseren får derfor luft og er slik sett varmeisolerende. Mønsteret er så enkelt at det sikkert kunne strikkes i dårlig lys i gamle dager, og man kunne strikke den selv i vinterlys. Mange kan sikkert strikke en sånn nesten uten å se på den, sier Tobiasson.
Islenderen ble enkel å masseprodusere når strikkemaskinene kom til ullvarefabrikkene, fordi mønsteret lot seg lett overføre til strikkemaskinene.
– De kom over i norsk produksjon fra litt over midten av 1800-tallet, da var det Devold og etter hvert Salhus som fikk maskiner som kunne produsere mønstrene, sier Sundbø.
I tillegg til sitt funksjonelle design kan mønsteret fra gamle islenderne også anses som en mulig inspirasjon for andre norske strikketrøyer, som lusekofter og fanatrøyer, ifølge Sundbø.
Kortreist «Norwegian sweater»
Flere norske strikke- og ullmerker fører i dag islender, fra baby- til voksenstørrelser. Det finnes dessuten en rekke oppskrifter for dem som ønsker seg hjemmelaget islender i varianter med ulike farger og krager.
Og islenderen er fremdeles en populær vare til det norske turistmarkedet.
– Det som er litt morsomt, er at når den selges av for eksempel amerikanske forhandlere, så selges den som «Norwegian sweater», selv om når vi ser på den her, så tenker vi «islender». Jeg husker at da jeg vokste opp og hadde slik genser, så tenkte jeg den må jo komme fra Island, men det gjør den altså ikke nødvendigvis, sier Tobiasson.
Norlender sin lille fabrikk på Osterøy, cirka 50 minutter utenfor Bergen, produserer både varianten amerikanerne kaller «Norwegian sweater», og Norlenders sine øvrige islendere. Det har de gjort i flere tiår.
– Dette er en av produktene vi har hatt i kolleksjonen vår lengst, og den produseres på nesten samme måte i dag som vi gjorde for 20 år siden. Vår islender er strikket med en binding som gir ekstra god varmeeffekt i 100 prosent norsk ull. Dette gjør den perfekt til utendørsaktiviteter året rundt, sier salgs- og markedssjef i Norlender, Stephanie Tveiten.
Det var hennes oldefar som startet strikkefabrikken i 1927.
– Det eneste som har forandret seg på alle disse årene er at vi strikker på moderne strikkemaskiner som kan strikke i fasong og dermed har vi nesten ingen garnsvinn. Siden vår islender er både strikket og sydd i Norge av norsk ull, spunnet til garn i Norge, så ender den opp med å være en kortreist genser med lavt klimaavtrykk, sier Tveiten.
Og selv om man kanskje kan tenke at varianter av islenderen, med krager, sprekere farger og andre justeringer, er en moderne måte å tolke den på, bekrefter et kjapt søk i arkivet til Norsk Folkemuseum at: Det finnes flere tiår gamle islendere med båthals, med høy hals, i blått, brunt, hvitt og rødt.
Felles for dem alle er det karakteristiske smårutete mønsteret og den tykke, varmende og hardføre kvaliteten som er det som gjør en islender, til en genser som varer i generasjoner og som passer perfekt til norsk vær og vind.
Vil du lese mer om strikking? I nyeste utgave av VG Strikk kan du lese gode historier om strikking, du møter spennende norske strikkedesignere og får inspirasjon til nye oppskrifter. Magasinet kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)
Les også
Finn mer innhold om:
Relaterte artikler
Strikke-oppskrift: Klassisk islender
Oda (19) gir ut bok: – Jeg vil at vi skal fjerne «labels»
8 strikke-oppskrifter vi vil prøve nå
Norske apper når strikkere internasjonalt
Vårens strikketrender
Interiør, skjønnhet og mote: Redaksjonens mars-favoritter
