Oda (19) gir ut bok: – Jeg vil at vi skal fjerne «labels»
Hun har ikke bikket 20 år, men Oda Kolbjørnsen-Tomassen (19) gir straks ut sin første bok. Den heter «Bra antrekk», men handler om mye mer enn klær.
Oda er omgivelsenes kontrast når vi møter henne en dunkel, grå vinterformiddag i Oslo. Hun har genser i blåhvitt mønster og limegrønt blyantskjørt på. Begge plagg har hun strikket selv. På hver finger ringer med stener som glitrer i rosa, blå og grønn. Håret er stramt oppsatt med en klemme som matcher fargen på genseren.
Boken hennes, som kommer i vår, skulle handle om hvor gøy det er å strikke egne, fargerike klær.
– Men så begynte jeg å skrive, og det er farlig for en med mange tanker. Nå handler boken om strikk og tips til en mer bærekraftig garderobe, men det er også en «Oda er sint på samfunnet og nå skal dere få høre det»-bok, sier Oda bestemt.
Hun smiler, virker sikker i sin sak.
– Jeg tipper noen leser boken og tenker «hvem tror hun at hun er?», det håper jeg litt at de gjør også. Jeg liker å få folk til å tenke.
Boken skal portrettere Odas personlighet i ord på trykte sider.
– Det skal synes at det er en som ikke helt hva hun driver med, som sitter klokken tre om natten og skriver om noe hun virkelig brenner for, sier 19-åringen.
– Ser livet gjennom plagg
Oda har ifølge seg selv vært en «gammel sjel» siden hun var barn. Hun lærte å strikke av mormoren sin som fireåring.
– Jeg hadde ikke så mange venner, så jeg ble veldig god til å strikke. Det var mye strikking og Norge Rundt. Jeg har sett alle sesongene fra 1976-2013, sier hun og ler.
I oppveksten var bestemødrene hennes «de kuleste i hele verden». Hun ville være og gjøre som dem.
– Så da var det naturlig for meg fra ung alder at jeg skulle strikke og sy. Det var der det startet, men jeg vil ikke bli ansett som en bestemor på noe vis, og jobber hardt for å ikke bli det.
Det er lite som er bestemor-aktig ved henne. Oda har hovedrolle-energi, og er typen som får det hun vil, til å skje. Hun har alltid skilt seg litt fra mengden.
– Du er ikke en fireåring som strikker og ser Norge Rundt om du ikke vil skille deg ut. Jeg tror noen er naturlige rebeller, sier Oda.
Det er neppe overraskende for de som kjenner henne at hun bare et halvår etter videregående driver strikke-businessen Made By Oda og skriver bok. Alt som barn startet hun små bedrifter.
Men strikk skal forbli et utløp for kreativitet, ikke en jobb.
– Jeg kan se livet mitt og historien min gjennom plaggene jeg lager. Jeg har plagg som betyr ekstremt mye for meg, som jeg blir sentimental over. Når jeg har en dårlig dag, må jeg skape noe som sier «du duger, selv om du ikke føler du duger». Jeg har et klesskap fullt av plagg som viser «dette var en god dag, dette en dårlig».
Oda liker best å strikke intuitivt og impulsivt, og drømmer om å skape en fremtid innen kunst og mote. Hun vil bort fra rigide oppskrifter.
– Jeg anser strikking som kunst, og derfor er oppskrifter og å gjøre ting på en bestemt måte, ikke helt for meg. Jeg ser plagget i hodet og strikker det. Jeg prøver ikke og feiler, jeg prøver og får det til, og om ikke det blir som jeg vil, så fuck it.
Da dropper hun plagget og begynner på neste.
– Vi må fjerne stereotyper
Oda har en vennegjeng hun beskriver som støttende og god, kreativ og kunstnerisk, men hun trives best i eget selskap.
– Jeg leste at å være introvert betyr at du får energi av å være alene, ekstroverte får energi av folk. Da skjønte jeg at jeg egentlig er ganske introvert. Jeg liker å gå inn i en boble og være med meg selv og jobbe og være produktiv.
Hun inspireres av følelser, farger og mennesker, små detaljer og observasjoner. Da vi får kaffe servert i gamle porselenskopper med små rosa blomster utbryter hun «å, så fine kopper!».
Farger og detaljer representerer gjerne følelser i plagg.
– For eksempel strikker jeg mer rosa om jeg har vært med venner, det er en sånn farge som for meg sier «jeg er sliten, men glad».
Favorittfarger går i perioder, hun liker alle. I fjor sommer lime, i høst oransje. Men hun går aldri med brunt, beige, grått, og sjelden svart og hvitt. Foruten farger er folk på gaten til stor inspirasjon.
– Ikke nødvendigvis hva de har på seg, men hvordan de uttrykker og presenterer seg til verden. Klær er viktig fordi det i underbevisstheten, og for noen bevisst, er hvordan du presenterer deg. Jeg blir inspirert av å tenke på hvorfor de har på seg det de har, sier Oda.
Hun utdyper engasjert:
– Jeg vil spre budskapet om at det går an å være sykt stilig og samtidig bærekraftig. Hele min greie at alt er statement, crazy og gøy. Jeg vil at vi skal fjerne «labels» på klær. Slutte å sette regler for alt. Folk får gå med det de vil, vi må fjerne stereotyper, som at menn ikke kan bruke skjørt.
En bok til seg selv
Bokkontrakten ble til ved en tilfeldighet i fetterens 18-årsdag, hvor komikeren Bjarte Tjøstheim var gjest. Rundt bordet diskuterte de hva Oda skulle gjøre etter videregående. Det hadde vært gøy å skrive bok, sa hun. Tjøstheim satte Oda i kontakt med forlaget uken etter.
– Jeg var skolelei og ville gjøre noen ingen hadde trodd jeg får til. Jeg gikk ut med tre toere i norsk. Nå har jeg skrevet bok. Boken er litt fingeren til norsklæreren min. Den skal han få i posten med en lapp hvor det står; «jeg vil ha en retorisk analyse på denne innen mandag», sier Oda og ler.
Boken er dedikert til de som er henne for fem år siden, og de som kunne vært henne for 20 år siden.
– Det beste i hele verden hadde vært om en 14-åring som var som meg, som føler hen ikke passer inn, kan lese boken og tenke «det finnes noen som meg». Og de som for 20 år siden var 19 og synes det var skummelt å si hva de mente, kan lese den og være sånn «Ok, noen får det til, det er ikke for sent for meg heller», sier Oda og fortsetter:
– Jeg tror de som ikke passer inn er de som kommer lengst, vi må tilpasse oss på en annen måte. Det er lettere å se andre, fordi vi har vært den som ikke ble sett.
Oppveksten har formet henne.
– Jeg vokste opp på Holmenkollen, hvor det er en tydelig mal for hvordan du skal være. Jeg trosset alltid den. Det var ikke så viktig for meg hvordan jeg så ut, bare at folk så at jeg ikke ville være som dem, sier Oda.
Alt må ikke være på en bestemt måte, mener Oda. Normer kan brytes, alle har sine greier.
– Vi må kunne vise at ikke alt er perfekt og min måte å gjøre det på ble å skille meg ut, selv fra min familie, som er en ganske A4-gjeng. Jeg sa: «Dere må ta en for laget og være den familien med hun rare datteren.»
– Det at jeg ikke var et populært barn med mange venner, gjorde at det ble lettere å skille meg ut. For det var ingen venner som sa det jeg gjorde var rart. Det høres trist ut, men jeg er takknemlig. Jeg tror at om jeg hadde et større nettverk i yngre alder hadde jeg ikke blitt som jeg ble.
Gratis strikkeoppskrift: Ruteskjerf
Mot London, Gucci og Elton John
Oda har akkurat flyttet hjemmefra for å skape et hjem med venner på Grünerløkka. Hun har fremtiden for sine føtter.
– Jeg bor i drømmeleiligheten, ingenting funker, dører og håndtak faller av, men det er deilig å leve et liv uten å spørre om tillatelse til ting, sier hun fornøyd.
Som å male vegger rosa og bruke fiskebollebokser som blomsterpotter.
– Strømmen er dyr, men jeg strikker tepper og puter i alle former og farger. Det er deilig å skape sitt eget hjem og ta dårlige valg.
Men Oda blir neppe på Løkka for alltid.
– Min største drøm er å bo i London. Jeg var i London i fjor og det er den beste helgen i mitt liv. London og England er et land av kontraster og jeg elsker det. Jeg elsker en by hvor du kan sitte på Harrods og spise fancy sjokolader og så dra til en annen bydel og kjøpe vintage til kilopris, det er så deilig. Vi var på nach med et rockeband en kveld, og neste dag på British Museum, deilige kontraster. Jeg vil leve et liv av kontraster, konstaterer hun.
Kontraster preger garderoben også, som de høyhælte, sølvfargede støvlettene i vinyl hun har på selv om det er slaps og is i gatene.
– Jeg går med disse skoene hver dag, de er slitt og ser krise ut. Jeg har alltid på smykker og sminke og ordentlig hår, så slitte sko gir kontraster. Jeg liker at ikke alt er perfekt, det er noe perfekt ved det uperfekte for meg. Mormor lærte meg at når noe går galt med strikk så gir det bare sjel, det har jeg tatt med videre i livet.
Hun lager alle klær selv eller kjøper det vintage, og tilpasser det til sin foretrukne passform.
– Jeg fant en lilla dress på et kostymesalg, og lilla bukser trengte jeg. Jeg har et fullt klesskap, men jeg vil ha bukser i hver nyanse av hver farge, og lilla manglet jeg. Den var herre-XXL, men jeg sydde den inn, og nå bor jeg i buksene.
Hvem andre enn seg selv Oda skal lage klær for vil fremtiden vise, men hun elsker Elton John, så kanskje han?
– Jeg skulle gjerne designet for større motehus, som Gucci, for jeg synes de har en vei å gå på strikk!
Boken «Bra Antrekk» gis ut på VG Forlag, som eies av VG.
Vil du lese mer om strikking? I nyeste utgave av VG Strikk kan du lese gode historier om strikking, du møter spennende norske strikkedesignere og får inspirasjon til nye oppskrifter. Magasinet kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)
Les også
Relaterte artikler
Vårens strikketrender
Gerda går mot strømmen: Driver egen klesfabrikk i Norge
10 Instagram-kontoer som inspirerer oss nå
MinStil: Marikken Emilia Grønseth
Pia Tjelta: – Jeg ser stort sett ut som en dass
OpéraSport-designerne: – Vi skal på verdenskartet
